• En annerledes familiehøytid

    Blir det jul i år også? hører jeg folk spørre. De spør selvsagt ikke om høytiden kommer til å strykes fra kalenderen. Spørsmålet har ikke noe med Jesus å gjøre i det hele tatt.

    Det er nok ikke bildet av Jesus som Guds lam folk har i tankene når de sier at det ikke blir jul uten pinnekjøtt. Man hører det stadig. Riktignok ikke alltid om pinnekjøtt, for andre er det heller svineribbe, risgrøt, eller Grevinnen og hovmesteren på TV lille julaften som ikke kan unnværes. I år trues dessuten julefeiringen av en enda større fiende, nemlig koronarestriksjoner. Ingen av oss vet riktig ennå hvilke regler som vil gjelde når feiringen nærmer seg, om det blir begrensninger på hvor mange som kan samles til selskap, eller om alle de som har tenkt seg hjem til jul får reise.

    Blir det jul i år også? hører jeg folk spørre. De spør selvsagt ikke om høytiden kommer til å strykes fra kalenderen. De spør ikke om Gud plutselig vil ombestemme seg og trekke inkarnasjonen tilbake. Spørsmålet har ikke noe med Jesus å gjøre i det hele tatt, eller «the reason for the season» som de sier i USA. Nei, de spør om vi i år også får det som trengs for å skape den helt avgjørende julestemningen.

  • Ja vel, gamlis

    Hvor lenge skal man regnes som så ung at det en mener bør avskrives som ungdommens brennende, men naive iver?

    Selv rundet jeg 35 år i vinter. Til tross for at jeg ofte føler meg som en eldre dame på grunn av mine mange gammelmodige sympatier, er jeg fremdeles ikke gammel, ikke engang middelaldrende. Faktisk tilhører jeg millenniumsgenerasjonen (de født i tidsrommet 1981-1996) og får stadig høre at jeg bare mener det jeg gjør fordi jeg er ung.

  • Om å dømme riktig

    Jesus sier ikke at vi ikke skal dømme, men at vi skal dømme riktig. Det er enklere sagt enn gjort.

    Det kjipe med det ellers vidunderlige juleevangeliet om Gud som elsker sine skapninger så høyt at han steg ned og tok ­bolig iblant oss, er at det var nødvendig for ham å gjøre det.

    Julen forteller oss at vi ikke kan nå ­himmelen på egenhånd, men at Gud måtte komme til oss, sier den amerikanske pastoren Tim Keller. Og det gjelder hver enkelt av oss. Helst vil jeg jo være det syndfrie unntaket som egentlig ikke trenger Guds frelse, fordi jeg er så god og ren av hjerte som det er, og som i stedet kan stå på sidelinjen og heie på Jesus mens han frelser alle de andre som helt åpenbart trenger all den hjelp de kan få. Men akk og ve, det gjelder også meg!

  • Skyhøye krav, himmelvid nåde

    Det er ikke slik at jeg har så gruelig lyst til å tenke på at jeg synder. Men jeg tror en bevissthet rundt synd rett og slett kan gjøre folk lykkeligere.

    Synd er et sjeldent samtaleemne i blandet selskap. Jeg merker selv hvordan det knyter seg i magen om temaet dukker opp i samtaler med personer av en mer sekulær disposisjon. Faren er at jeg kan komme til å si noe som får meg til å virke som en eneste stor pekefinger. En mørkekvinne som vil av med alt som er fint eller gøy. Plutselig er jeg satt på flekken og har et par øyeblikk på å forklare for et skeptisk publikum hvordan det er mulig å leve med en sterk bevissthet om synd uten samtidig å kvele alt som heter av livsglede og sunn selvfølelse.

  • Gjennom Golgata til Paradis

    Glem valentinsdagen, det er påsken som er årets store kjærlighetshøytid.

    Det er langfredag, og vi følger Jesus langs korsveien. Jeg ser ham henge på korset og prøver å ta innover meg to tanker som hver for seg fremstår som like skremmende, nemlig at dette offeret både er en kjærlighetens gave til meg samt et kall til etterfølgelse.