Samfunn

Hei, igjen!

Det er mildt sagt en god stund siden jeg skrev regelmessig her inne – eller noe sted, for den saks skyld. Jeg var syk en lengre periode, og etter det verste var over, var jeg likevel såpass sliten at jeg ikke orket noe annet enn de vanlige, dagligdagse oppgavene som må gjøres for å leve et ansvarlig voksenliv. Jeg tenkte stadig på å begynne å skrive igjen, men det var et ork. Inntil det plutselig ikke var det.

Jeg har også savnet samhandling med andre mennesker. Da jeg i våres rundet to år uten Facebook og sosiale medier, begynte jeg å lure på om det ikke snart var på tide å stikke hodet frem og hilse på verden igjen. Skjønt hver gang jeg lurte, dukket det opp enda et nyhetsoppslag om problematiske sider ved Facebook, og det ble derfor til at jeg opprettet en ny profil på Instagram for et par uker siden. Det er sant nok eid av Facebook og er ikke blitt mindre problematisk siden sist, men det er en kamel jeg svelger fordi jeg som en sterkt introvert og sjenert person rett og slett trenger drahjelpen jeg får gjennom en slik plattform til å holde kontakt med andre mennesker.

Det er en spenning jeg ikke helt blir klok på. Jeg liker å være alene, men blir også ensom alene. Jeg ønsker meg venner, men blir overveldet når noen faktisk tar kontakt med meg. Dette er jo vanlig for personer på autismespekteret, og til en viss grad er det også fellesmenneskelige problemstillinger. Alle kjenner vel på spenningen mellom å trenge andre mennesker samtidig som det å være og leve med andre byr på uunngåelige utfordringer. Jaja, her er jeg nå!

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: