Samfunn

Om sletting av Facebook

Etter at jeg slettet Facebook-kontoen min og siden skrev en spalte om det, har jeg hørt fra flere som sier de kunne tenke seg å gjøre det samme, men de får seg bare ikke til å gjøre det. Jeg kjenner meg igjen i det, og det tok altså 12 år med en gnagende uro før jeg endelig slettet kontoen.

Jeg måtte rett og slett bli tilstrekkelig lei før sletting ble et alternativ for meg. Likevel, selv om jeg altså hadde fått nok, var jeg nervøs og småskjelven da jeg endelig skjønte hva jeg måtte gjøre. Noen tar avgjørelsen, logger seg på og bryter tvert helt uten videre, men for meg føltes det tryggere å forberede meg litt først. Jeg gjorde forresten noenlunde det samme på Instagram. 

Kunngjøringen

Jeg la ut en kunngjøring på veggen min om at jeg kom til å slette kontoen min i løpet av kort tid. Jeg forklarte hvorfor og oppga e-postadresse, telefonnummer og lenke til denne bloggen, så folk kunne få tak i meg etter slettingen. Først tenkte jeg det virket i overkant oppmerksomhetssøkende med en slik kunngjøring, og det kan muligens være, men jeg synes det var en ryddig måte å gjøre det på.

Facebooks informasjon om meg

Jeg lagret informasjonen Facebook har om meg på datamaskinen min. Man får det hele som en stor zipfil, og jeg vil nok slette min etterhvert, men jeg gjorde det som en sikkerhet i tilfelle jeg plutselig skulle komme til å trenge informasjon derfra. Det kan for eksempel være det fulle navnet til en venn jeg aldri husker etternavnet på eller innhold fra en privatmelding jeg en gang fikk.

Alt jeg vil spare på

Jeg klikket meg gjennom profilene på vennelisten for å finne e-postadresser, bloggadresser, bursdagsdatoer og annen informasjon jeg kan få bruk for. Dernest gikk jeg gjennom listen over sider jeg fulgte, for å bokmerke nettsidene til aviser, organisasjoner og personer jeg ønsker å følge videre, og jeg endte opp med å melde meg på en god del nyhetsbrev. Flere av disse melder jeg meg sikkert av igjen etterhvert, men det ga meg en viss trygghet ikke å måtte kutte båndene tvert. 

Slettingen

Jeg slettet kontoen min. Etter alle forberedelsene lot jeg det gå noen dager slik at så mange som mulig skulle få med seg oppdateringen min, og ikke minst så jeg kunne være helt sikker på at jeg hadde pakket det jeg trengte i kofferten, så å si.  En dag kjente jeg at jeg var helt klar, og noe som hadde føltes skummelt til å begynne med, virket gjennomførbart. Jeg var ferdig med Facebook, og det gjenstod bare å gjøre bruddet formelt. 

Livet på den andre siden

Ikke dermed sagt at avgjørelsen var helt uten vemod, for det er flere personer der inne jeg savner, og jeg er fortsatt spent på hvordan dette vil prege mitt allerede nokså skjøre sosiale liv fremover. Jeg har heller ikke fått bukt med meningsløs scrolling en gang for alle. Utfordringen fremover blir å la være å erstatte scrollingen på Facebook med tilsvarende andre steder, som i nettaviser eller nettbutikker.

Likevel var det verdt det. Jeg har fjernet en stor kilde til stress fra livet mitt, jeg føler meg lettere, og jeg har fått merkbart bedre tid. Dessuten er jeg litt stolt over endelig å ha gjort det.

***

Hvis du er usikker på hvor man helt konkret går inn for å slette kontoen sin, har Slett meg en egen veiledning for dette.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: