Jeg leser mye, men det siste året har hovedsakelig gått med til faglitteratur av forskjellig slag, og det er blitt lite rom for ren fiksjon. Faktisk, der jeg har lest skjønnlitteratur nå har det gjerne vært knyttet til noe akademisk. Jeg bestilte boken She’s Come Undone av Wally Lamb for en stund tilbake, men begynte så smått å bla i den i helgen, for så å ikke klare å legge den fra meg . Mens jeg leste kjente jeg hvor mye jeg hadde savnet opplevelsen av å lese skjønnlitteratur. Der hvor du leser uten å måtte analysere og resonnere ut over den umiddelbare og spontane tenkningen som oppstår under lesningen av selve teksten, og uten å måtte tenke på å skulle pugge faktaopplysninger.
Det beste er de bøkene som er skrevet ikke for at du skal enten identifisere deg eller sympatisere med én eller flere av karakterene, men de som er skrevet på en måte som lar deg bli hovedkarakteren, hvor du lever i hennes hode og reagerer på alt hun opplever som om det skulle hendt deg selv. Dolores Price er en slik karakter, og selv der vi har noen forskjellige opplevelser, blir Dolores sin historie også min.
Jeg gleder meg til å lese boken igjen!
