28.06.2010
Ønsketenkning
For første gang i år er sommeren nådd kroppen min. Til tross for relativt gode søvnrutiner de siste par ukene, holdt varmen meg våken lenge i natt. Det er noe ganske påtrengende med sommer: Mens man kan stenge kulde ute med isolerte vegger og varme klær, er hete vanskeligere å holde på avstand – den smyger seg inn i hus og kropp. Med sommeren kommer også flere lyder av høylytt fest og nattlige bruduljer (vi bor tross alt i “Blodbyen”), da varmen tillater folk å være utendørs lenger enn vanlig. Ikke minst har denne varmen en tendens til å blottlegge enkeltmenneskers latskap hva personlig hygiene angår – så alskens lukter får nå medborgernes nesebor. For ikke å snakke om sommervarmens utviskning av alt som heter bluferdighet, for jeg har sannelig ikke unngått å registrere at shorts i trusestørrelse er kommet på mote i år.
Sommeren er fin med dens blomster og billige nektariner, men jeg ér og blir et vintermenneske (og en gammel dame).
(Bilde: David Nagy)
Småplukk | 
4 kommentarer »
04.03.2010
De som kjenner meg vet at jeg er et hjemmemenneske. Det er ikke det at jeg aldri beveger meg utenfor hjemmets fire vegger, men jeg liker leiligheten vår og alle som bor i den. Jeg liker å holde meg varm, jeg liker å ha bøkene mine tilgjengelig, ja, jeg liker å være hjemme. Men i det siste har jeg hatt så forferdelig lyst til å reise på ferie. Latinforeleseren har befalt oss å dra på ferie til Pompei, for å lese latinske innskrifter i Pompeiis ruiner, og det kan jeg godt tenke meg å gjøre, selv om Tommy er noe skeptisk… Alternativt kunne vi dratt til København for å spise falafler og brente mandler, tittet på kunst i Paris, kjøpt bøker i Bath, vært skummelt nær elefanter i Tanzania eller besøkt Pompeii-utstillingen på Museum of New Zealand i Wellington. Jeg er fleksibel.
Om jeg hadde hatt penger.
Småplukk | 4 kommentarer »
18.08.2009
Jeg var på semesterets annen forelesning i dag – Innføring i religionsvitenskap – og jeg liker det godt. Jeg liker det lille jeg har rukket å lese av pensum, og foreleserne er dyktige. Men jeg føler meg gammel der jeg sitter. Det føles som om jeg er tilbake på ungdomsskolen med konsentrasjonsvansker i menneskeform på alle kanter. Folk sender lapper, skriver SMS, holder lengre hviskesamtaler med hverandre, oppdaterer fjesboka og det som tenkes kan under forelesningen - sånn ut over det å vende blikket mot foreleseren altså. Det er mulig jeg er gammeldags, men er det virkelig nødvendig å engang gå på forelesning om en skal gjøre alt annet enn å faktisk følge med på det som blir sagt?
For å muntre meg opp gikk jeg innom Studia på vei hjem, for å kjøpe et influensavirus fra Giant Microbes …
… som en kamerat til forkjølelsen jeg ga samboeren min i går.
Småplukk | Ingen har kommentert »
