Tips: Open Yale Courses

I flere måneder har samboeren min sett på fysikkforelesninger fra Berkeley på Internett. Det er ikke helt min kopp te, men stadig flere universiteter legger ut eldre forelesninger på nettet, og det finnes noe for enhver smak. Jeg er blitt begeistret for Open Yale Courses som ikke bare legger ut videoer og lydfiler til en lang rekke kurs, men de legger også ut utleveringene som studentene får. (I tillegg til pensumlister, om det er aktuelt.) Selv har jeg nylig begynt å se på forelesningene fra kurset “Introduction to the Old Testament”. Etterhvert skal jeg også se et par forelesninger fra “Environmental Politics and Law”. Blant annet.

Tomme lommer

 

Jeg har én uke igjen av semesteret og bachelorstudiene mine, og jeg har nok penger igjen til omtrent to uker av min andel med husholdningsutgifter. Moren min lærte meg viktigheten av å budsjettere og spare penger fra jeg var helt liten av, og da jeg jobbet før studiene, la jeg til side en god slump hver måned, men om litt er jeg skrapt for annet enn de pengene jeg har låst gjennom BSU. Jeg har hatt lite penger før, men jeg har aldri hatt helt tomme lommer. Det gjør meg en smule engstelig.

Nå står jeg riktignok ikke på bar bakke, for jeg har jo min livsledsager å lene meg på. Det er ikke krise, men det er uvant og føles utrygt. Ingen av jobbsøknadene jeg har sendt ut, har hittil båret frem. Helst skulle jeg gått direkte fra studier til en fast og stødig jobb, men det ser ikke ut til at jeg får viljen min denne gang. Jeg forstår det slik at jeg tilbys en mulighet til å øve meg på å leve med litt uvisshet. Det kan jeg nok ha godt av, men jeg håper jeg ikke må øve meg så fryktelig lenge.

***

Nok en gang bruker jeg et bilde som ikke har noe med innlegget å gjøre. Det er tatt av Mike Haller (CC).

Himmeltitting

Jeg sitter og ser ut av vinduet ved skrivebordet mitt. Klokken er nesten fem på en søndag, og det betyr at besteforeldrene mine på Høybråten i Oslo allerede har gjort unna både middag og ettermiddagskaffen, mens jeg ikke har spist mer enn litt lørdagsgodtrester til frokost. Jeg begynner å bli litt sulten, men har ikke lyst til å reise meg opp. Den lille fliken av himmel jeg ser fra kjellervinduet mitt skifter mellom blå og overskyet. Lyset forandrer seg etterhvert som skyene driver forbi. Himmelen ser ut som vår – den er både pen og skummel.

Når man er student er ikke alltid vår (med en etterfølgende sommer) noe å glede seg til, slik man heller ikke alltid gleder seg til jul i høstsemesteret. For før sommer og jul kommer eksamener og oppgaveinnleveringer. Jeg skal levere inn bacheloroppgaven min i religionsvitenskap dette semesteret. (Jeg sammenligner Vennenes Samfunn Kvekernes og Den norske kirkes teologiske svar på miljøverndebatten, i lys av Niklas Luhmanns teorier om økologisk kommunikasjon.) Jeg veksler mellom å føle at jeg aldri har drevet med noe så spennende i hele mitt liv og en følelse av total overveldelse.  

Om litt skal jeg begynne å søke om jobb. Jeg skal (forhåpentligvis) jobbe mens jeg tar teologiske emner ved siden av, for jeg har ikke lenger råd til å bare være student – ikke når vi ønsker å flytte.  Jeg håper det blir fint.

(Bilde: CC David A. LaSpina)

Takknemlighet: utdannelse

© UNICEF

Jeg har mye å være takknemlig for. Ikke fordi jeg alltid har hatt et så veldig lett liv, men fordi jeg aldri er gitt vanskeligheter som ikke har latt seg løse. Jeg har alltid hatt et sikkerhetsnett, enten det har vært familien eller velferdsstaten, og gjennom disse har jeg fått utallige muligheter – som så mange andre her i Norge. Det er lett å se på disse mulighetene som en selvfølge, og jeg tar meg ofte i å gjøre akkurat det, men som et menneske med en sterk rettferdighetssans, synes jeg vi skylder dem som har mindre å alltid sette pris på det vi har.

Jeg kommer ofte med små takksigelser for meg selv, men ønsker nå å bruke bloggen min mer aktivt for å både vise og spre takknemlighet. Derfor setter jeg i gang mitt eget lille takknemlighetsprosjekt, som vil fungere slik: Midtveis i hver måned skriver jeg om én ting i livet mitt som jeg er takknemlig for, for så å vise til en organisasjon som jobber for å gi andre akkurat denne tingen. Slik kan jeg også uttrykke min takknemlighet overfor dem som gjør en positiv innsats. Det er selvfølgelig hyggelig om flere bloggere ønsker å gjøre det samme.

Nå om dagen gjør jeg siste innspurt før eksamen, og selv om jeg opplever denne tiden som stressende og rimelig slitsom, er det å ha muligheten til å gå opp til eksamen et privilegium – det er noe å være takknemlig for, for utdannelse er slettes ikke en selvfølge for alle. Det finnes mange organisasjoner som jobber for å gi barn en skikkelig skolegang, og én av disse er UNICEF.

Dette er som kjent FNs barnefond, en organisasjon som jobber for å hjelpe barn i nød gjennom en hel rekke prosjekter. Ett av deres satsningsområder er utdannelse, og her jobber de direkte ved å gi undervisning til barn som av forskjellige grunner ikke har mulighet til å gå på vanlig skole, men også mer langsiktig ved å påvirke myndighetene i land verden over til  skape bedre rammevilkår for utdannelse. Dette arbeidet redder liv, og gir barna forutsetninger for å klare seg bedre senere i livet.

 Les mer om UNICEFs generelle satsning på utdannelse her og om prosjektet Schools for Africa her.

 Hva er du takknemlig for denne måneden?