Jeg har nevnt mine søvnproblemer ved flere anledninger. Det begynte for et snaut år siden, da jeg døgnet i forbindelse med eksamensavviklingen. Av en eller annen grunn klarte jeg ikke å gli tilbake til min vante døgnrytme, og i sommeren og høsten som fulgte la jeg meg sjelden før daggry. Nå skal det sies at det er ganske deilig å sovne til morgenkvitteret, men mindre herlig er det å verke etter søvn når hodet ikke vil hvile. Noen ganger er de søvnfrie nettene konstruktive, andre ganger er de bare fylt med uro.
I natt er uroen blusset opp for fullt. Jeg tenker på latininnleveringen jeg skal ha ferdig til onsdag. Jeg lurer på hvordan jeg skal klare å huske hva som skiller alle gudene jeg leser om ifm. religionsemnene jeg tar i vår (her og her). Jeg er engstelig for at alle fortellingene som surrer rundt i hodet mitt aldri skal bli festet på papiret. Og jeg lurer på hvor jeg skal finne min arbeidsgiver for sommeren.
Samtlige av mine styrker, og de fleste av mine svakheter ligger inne i hodet mitt. Å tenke, dikte, gruble, fantasere, resonnere er hva jeg gjør, det er det jeg er flink til, men det er også det som til tider sliter meg ut.
Vi gjør et nytt forsøk. God natt!
