Restemat: julekaker

småkaker

Mange er nok mer glad i tanken på julekaker enn de er i selve smaken. Slik er det også med meg, og når julebesøkene er over, sitter jeg igjen med en restebeholdning som ikke nødvendigvis gir den smaksfornøyelsen sukkerprosenten skulle tilsi. Den åpenbare løsningen på problemet er å bake færre slag og i mindre mengder, eller man kan gi bort mer, men det er lett å være etterpåklok.

Her er mine tips til bruk av julekakene:

Ostekakebunn lages som regel av smuldret kjeks og smør, men de aller fleste småkaker kan erstatte kjeksen. I fjor brukte jeg pepperkaker til å lage denne ostekaken, og det ble ordentlig godt. Småkaker med mye smør kan med fordel blandes med litt havregryn, for å unngå at bunnen blir for fet.

Tilslørte bondepiker lages tradisjonelt med lag av knust kavring, eplemos og pisket krem, men det er ingenting i veien for å bytte ut kavringen med småkaker.

Amarettikjeks er mye brukt i raske tiramisuoppskrifter. Alternativt kan biscotti og cantucci erstatte fingerkjeks i mer tradisjonelle oppskrifter på tiramisu, men disse må i så fall dynkes litt lenger i kaffen.

Er man ikke alt lei av delfiakake, blir grovknuste småkaker blandet med litt tørket frukt godt fyll i denne typen kjøleskapskaker. Australierne lager sin variant, “hedgehog slice”, gjennom hele året.

Brødkaken som går under navnet julekake, kan brukes i brødpuddinger eller arme riddere. Det gjør lite om julekaken er tørr og trist, så lenge den ikke har begynt å mugne.

Har du flere tips?

(Bilde: CC Dana McMahan)

Restemat: bær

 bær

Bærsesongen er så vidt i gang her hos oss, med hele fem jordbær på deling hittil. Vi har imidlertid en fryseskuff full av bær fra i fjor, som jeg nå prøver å bruke opp på mer eller mindre kreative måter før årets bær modner om noen uker. Dette restematinnlegget skal derfor handle om bær, og under følger mine tips for å bruke opp bærene i fryseren. Tipsene kan selvfølgelig også brukes på ferske bær, men jeg har valgt alternativer som spesielt egner seg for litt slappe bær, slik tinte bær gjerne er.

  • Røretøy. Mos bær med litt sukker og server til pannekaker, vafler eller en helt vanlig brødskive. Tinte bær kan bli litt i overkant bløte, så bruk gjerne fiberhusk til å tykne det med.
  • Isbiter. Bruk store frosne bær som isbiter i sommerdrikken.
  • Hjemmelaget is. Da jeg var liten, lagde vi ispinner av saft, men i disse dager er man litt mer avanserte (og sunnere) og lager det av moste bær, slik Mammadamen har gjort her.
  • Bær med vaniljekrem. Alle har vel fått servert rips med helmelk til dessert, men da jeg ikke er spesielt glad i melk som klumper seg i møte med syre i dessertskålen, synes jeg vaniljekrem eller -saus er mye bedre. Prøv gjerne å lage vaniljekrem selv, for eksempel etter Elin Larsens oppskrift.
  • Smuldrepai. Her kan alle bær brukes, og gjerne i kombinasjon med rabarbra eller epler. Vi har en stor pose med stikkelsbær i fryseren, som jeg skal bruke i smuldrepai senere.
  • Gelésnop. Oppskrifter på hjemmelaget vingummi dukket opp i alle varianter på paleo-inspirerte mammablogger i fjor, og slikt kan kanskje avskrekke en fra å prøve selv, men det er virkelig godt. Jeg bruker en oppskrift fra Thank Your Body, og synes de blir best med rips eller andre skikkelig sure bær.
  • Muffins og kaker. Blåbærmuffins er jo en klassiker, og blåbærene kan like gjerne erstattes med rips, solbær eller tyttebær. Jeg har imidlertid aldri vært så flink på muffins, men lager gjerne kaker med bær. Under deler jeg oppskrift på en bærkake jeg lager om jeg ønsker en lettlaget og lettspist kake som ikke tar så lang tid å lage. Den er derfor et godt alternativ om en får uventede gjester:

75 g smør
3 egg
2 dl sukker
2,5 dl siktet hvetemel
1,5-2 dl rips/solbær/blåbær

Smelt smøret i en liten kjele og sett den til side. Pisk eggene lett sammen med sukkeret (det trenger ikke piskes hvitt) og tilsett smøret. Bland inn melet og hell røren i en rund smurt kakeform. Dryss over bærene. Jeg bruker frosne bær.

La kaken steke midt i ovnen ved 200 grader i 25-30 minutter.

Server kaken varm med vaniljesaus eller is.

Har du noen gode tips?

(Bilde: CC Joel Greijer)

Restemat: melk

Det er på tide å skrive litt om restemat igjen, og dette innlegget skal handle om melk. Det letteste er vel å drikke opp melken som den er, men det er ikke alltid like aktuelt. Mulig er det også å fryse melken, men da utsetter man kanskje bare utfordringen med å bruke den opp til en senere anledning?

Når melken er sur

Sur melk skal ikke drikkes, men den kan med stort hell brukes i bakverk og retter som skal varmebehandles. De fleste vet at sur melk gjør seg godt i pannekake- eller vaffelrøre (kan fryses), men den kan også brukes i for eksempel maisbrød, scones eller søt gjærbakst.

Når man har mye melk igjen

Man trenger ikke vente til melken har bikket over før en lager pannekaker. Annet som krever en del melk er grøt, bechamelsaus (til retter som lasagne, fiskegrateng eller moussaka), puddinger og selvfølgelig varm sjokolade. Men kanskje enda bedre er det å lage nye melkeprodukter som yoghurt, ricotta, skjørost/hytteost eller smøreost.

Farmoren min pleier å lage smøreost til jul. Hun bruker kulturmelk, men det går fint an å bruke søtmelk også. Det gjøres slik: Kok opp melken under omrøring på middels til høy varme i en tykkbunnet kjele. (Surmelk kokes som den er, mens søtmelk må tilsettes bittelitt sitronsaft eller eddik). Etter hvert vil melken begynne å skille seg, og når melken har skilt seg helt, tar man kjelen av platen, siler blandingen og klemmer ut alt overflødig vann. Ostemassen er nå en finkornet hytteost, men ønsker man smøreost, er det bare å tilsette litt rømme, salt og eventuelt krydder og urter. Farmoren min bruker karve eller hakket gressløk i ostene sine. Osten holder ikke mer enn 2-4 dager i kjøleskapet, men den kan også fryses.

Har man mye rømme eller fløte igjen, kan en kjerne smør.

Har du noen tips til å få brukt opp restemelken?

(Bilde: CC Moritz Guth)

Restemat: kokt ris

 

I høst besluttet jeg å bli enda flinkere til å bruke opp matrester (og ikke kaste mat), og for å gi meg et ekstra spark i baken, fant jeg det lurt å starte en liten serie på bloggen om restemat. Denne gangen skal jeg skrive litt om bruk av kokt ris, en rest jeg antar er ganske vanlig. Jeg bør imidlertid komme med et lite forbehold, for kokt ris er nemlig en av de vanligste kildene til matforgiftning og bør derfor spises så snart som mulig. Eventuelle rester fra selve risrestematen bør derfor kastes.

I forrige innlegg om restemat skrev jeg om kokte grønnsaker, og flere av tipsene jeg gav i det, kan også brukes til kokt ris, så ta gjerne en titt der. Her er noen andre tips:

  • Lag rislapper ved å tilsette risen i en pannekake- eller lapperøre. Det blir ikke helt det samme som rislapper av grøt, men godt likevel. Rislapper kan lages søte og serveres med syltetøy eller salte og serveres i stedet for poteter til middag.
  • Lag “vegisterkaker” eller andre risbaserte middagskaker.
  • Lag fylte tomater med ris. Her finnes det veldig mange varianter, for eksempel denne. Fylt aubergine går også an.
  • Bruk risen i supper. Ris kan fungere som tykner i stedet for potet, mel eller melk i suppe som skal kjøres jevn med stavmikser. Jeg liker å bruke ris i tomatsuppe.
  • Lag arancini (risballer).

Grønn Hverdag har flere tips til restemat av kokt ris.

(Bilde: CC Yamanaka Tamaki)

Restemat: kokte grønnsaker

Det er på tide med et nytt innlegg om restemat, og denne gangen skal jeg gi noen tips til bruk av kokte grønnsaker. Nå kan akkurat det være så mangt, og jeg undres litt om folk fortsatt spiser slikt i disse råkosttider, men nå skal jeg altså dele hva jeg har lært om bruk av rester av kokte grønnsaker og belgfrukter. De vanskeligste restene å bruke opp er de små – de som er så små at det ikke rekker til et nytt måltid av typen stekte poteter eller pytt i panne. Derfor kan et tilsynelatende bakstreversk tips være å beregne for mye mat med en påfølgende restemiddag. Men har man altså bare disse smårestene, kan en bruke dem slik:

  • Ha en sammensuriumboks i fryseren: Del restegrønnsaker i passende biter og legg dem i boksen fortløpende. Når boksen er full, kan innholdet tines og kokes opp i litt god buljong og slik bli en god og lettvint suppe eller lapskaus.
  • Mos grønnsakene og bland dem inn i en hvilken som helst brøddeig. Særlig potetrester kan forbedre kvaliteten på det ferdige brødet. For øvrig kan litt slappe ferske grønnsaker rives opp og brukes i brød.
  • Mos eller hakk opp grønnsakene og bruk dem i middagskaker, for eksempel kikertkaker. Kaja fra Veganerliv har en god oppskrift på polentakaker.
  • Bruk grønnsakene i en couscoussalat eller i stekt ris.
  • Om ikke annet kan grønnsaksrester komposteres, noe Ellen fra Jordnært har blogget om. Og er man like heldig som jeg, har en rotter som kan spise restene.

Love Food Hate Waste har lur en restemiddagsdatabase ordnet etter ingrediensene som skal brukes opp.

Har du noen gode tips?

(Bilde: CC Carrie Anne Castillo)