Himmeltitting

Jeg sitter og ser ut av vinduet ved skrivebordet mitt. Klokken er nesten fem på en søndag, og det betyr at besteforeldrene mine på Høybråten i Oslo allerede har gjort unna både middag og ettermiddagskaffen, mens jeg ikke har spist mer enn litt lørdagsgodtrester til frokost. Jeg begynner å bli litt sulten, men har ikke lyst til å reise meg opp. Den lille fliken av himmel jeg ser fra kjellervinduet mitt skifter mellom blå og overskyet. Lyset forandrer seg etterhvert som skyene driver forbi. Himmelen ser ut som vår – den er både pen og skummel.

Når man er student er ikke alltid vår (med en etterfølgende sommer) noe å glede seg til, slik man heller ikke alltid gleder seg til jul i høstsemesteret. For før sommer og jul kommer eksamener og oppgaveinnleveringer. Jeg skal levere inn bacheloroppgaven min i religionsvitenskap dette semesteret. (Jeg sammenligner Vennenes Samfunn Kvekernes og Den norske kirkes teologiske svar på miljøverndebatten, i lys av Niklas Luhmanns teorier om økologisk kommunikasjon.) Jeg veksler mellom å føle at jeg aldri har drevet med noe så spennende i hele mitt liv og en følelse av total overveldelse.  

Om litt skal jeg begynne å søke om jobb. Jeg skal (forhåpentligvis) jobbe mens jeg tar teologiske emner ved siden av, for jeg har ikke lenger råd til å bare være student – ikke når vi ønsker å flytte.  Jeg håper det blir fint.

(Bilde: CC David A. LaSpina)

En veldig sen takk for to awarder

I dag våknet jeg til ferie, hvilket tradisjonen tro betyr at jeg skal bruke dagen på å vaske leiligheten. Men først skal jeg svare på oppgavene i ett par awarder jeg fikk under eksamenslesningen.  Både Predikeren og Askeladden gav meg en award. Tusen takk, begge to!  Grafikken er den samme for begge, men ikke oppgaven som følger med. Her er reglene:

1. Takk den du har mottatt prisen fra.
2. Kopier prismerket til bloggen din.
3. Fortell tre ting du liker å gjøre. // Anbefal tre bøker.
4. Send prisen videre til fem mottagere som du føler fortjener den. – Akkurat dette hopper jeg over, siden jeg svarer så lenge etter den store prisutdelingsbølgen.

Tre ting jeg liker å gjøre:

1. Jeg liker å ha DVD-maraton med kjæresten min. Nå om dagen fyller vi kveldene med X Files.
2. Jeg liker å lese om munker og nonner – virkelige eller oppdiktede.
3. Jeg liker å spise middag med hendene (men dessert med kakegaffel).

Tre bøker jeg liker:

1. Faith, Hope and Hilarity av Dick Van Dyke – Denne boken inneholder små anekdoter om barn i møte med religion, og jeg må innrømme at jeg kjøpte den mest som en kuriositet fordi jeg liker Van Dyke, men den fikk meg til å le. Den ble utgitt i 1970, og jeg må innrømme at noe av humoren gikk meg hus forbi, men den var likevel søt og vittig. Ja, og veldig uskyldig.

2. A Fine Balance av Rohinton Mistry – Jeg klappet sammen boken en formiddag, etter å ha lest slutten en tre-fire ganger, og visste at jeg hadde fått en ny favoritt – én av flere, men likevel. En del sier den er trist, men selv om boken til tider serverer et vidt spekter av menneskelig lidelse, for å si det mildt, er det likevel en oppløftende bok om familie og tilhørighet.    

3. Religionsbyen Bergen av Lisbeth Mikaelsson (red.) – Deler av denne hadde jeg på pensum i år, og jeg likte det lille jeg leste så godt at jeg ville lese hele. Det er en samling av artikler om religionslivet i Bergen – om både den historiske utviklingen knyttet til kristendommen, men også om samtidig religion i form av islam, hinduisme og ikke minst Bergens store alternative marked. Jeg ble rimelig overrasket over hvor mye denne byen rommer og fikk følelsen av å oppdage den på nytt.  

The Monastery

Jeg har mel på nesen; jeg har bakt bagels, kokossjokoladekjeks og en salt paibunn som senere skal fylles. Om litt skal jeg vaske gulvet mens jeg aper etter en veldig munter (er det lov til å si irriterende?) jente som sitter inne i stereoanlegget og vil lære meg tysk.

Nå satt jeg meg riktignok ikke ned for å skrive akkurat dét, men jeg ville tipse om den korte serien The Monastery som ligger ute på YouTube i atten deler. Det er en veldig snill virkelighetsserie som handler om en gruppe menn som skal leve i et kloster i tre måneder – under veiledning av munkene som bor der. Jeg er nesten i ferd med å etablere en slags tradisjon, for dette blir den tredje sommeren jeg ser serien. Her er første del:

Tilbakelagte eksamensbekymringer

Ganesha - guden for intelligens og utdannelse.
Ganesha - guden for intelligens og utdannelse.

 

I begynnelsen av uken fikk jeg den siste eksamenskarakteren jeg har ventet på, og endelig kunne jeg slappe av med vissheten om et vel gjennomført vårsemester. Jeg har alltid vært en bekymrer, og må gjerne lese gjennom eksamensbesvarelsen flere ganger i venteperioden, bare for å bekrefte at jeg ikke har gjort noen store blundere. Selv om dette noen ganger er betryggende, blir jeg også påminnet om småfeil og utelatte detaljer som kunne løftet oppgaven – og som jeg derfor blir gående å ergre meg over: “Hvorfor nevnte jeg ikke gurdwaraen da jeg beskrev sikhenes ritualer?” Men med bekymringene ute av veien, er det nå lettere å fordype meg i de av vårsemesterets religioner som fenget meg mest, nemlig den nevnte sikhismen samt hinduisme. Jeg gleder meg til å lese mer om disse to, og da uten å måtte tenke på alt jeg kunne nevnt på eksamen, for det gikk fint.

 (Bilde: lenke)