De som kjenner meg vet at jeg er et hjemmemenneske. Det er ikke det at jeg aldri beveger meg utenfor hjemmets fire vegger, men jeg liker leiligheten vår og alle som bor i den. Jeg liker å holde meg varm, jeg liker å ha bøkene mine tilgjengelig, ja, jeg liker å være hjemme. Men i det siste har jeg hatt så forferdelig lyst til å reise på ferie. Latinforeleseren har befalt oss å dra på ferie til Pompei, for å lese latinske innskrifter i Pompeiis ruiner, og det kan jeg godt tenke meg å gjøre, selv om Tommy er noe skeptisk… Alternativt kunne vi dratt til København for å spise falafler og brente mandler, tittet på kunst i Paris, kjøpt bøker i Bath, vært skummelt nær elefanter i Tanzania eller besøkt Pompeii-utstillingen på Museum of New Zealand i Wellington. Jeg er fleksibel.
Om jeg hadde hatt penger.
