Jeg har mel på nesen; jeg har bakt bagels, kokossjokoladekjeks og en salt paibunn som senere skal fylles. Om litt skal jeg vaske gulvet mens jeg aper etter en veldig munter (er det lov til å si irriterende?) jente som sitter inne i stereoanlegget og vil lære meg tysk.
Nå satte jeg meg riktignok ikke ned for å skrive akkurat dét, men jeg ville tipse om den korte serien The Monastery som ligger ute på YouTube i atten deler. Det er en veldig snill virkelighetsserie som handler om en gruppe menn som skal leve i et kloster i tre måneder - under veiledning av munkene som bor der. Jeg er nesten i ferd med å etablere en slags tradisjon, for dette blir den tredje sommeren jeg ser serien. Her er første del:
Jeg har lett aktivt etter et trossamfunn å høre hjemme i de siste ti årene, både i og utenfor kristendommen. Mens jeg igjen har begynt å identifisere meg som kristen er det likevel et spørsmål om hvilket kirkesamfunn jeg skal tilhøre. Jeg har vært delt i spørsmål om både tro og praksis.
Særlig ser jeg at jeg dras mellom en religiøs utfoldelse som kan kalles liberal og en som kan anses som konservativ. På den ene siden har jeg ikke et tradisjonelt syn på hva frelse er, jeg er skeptisk til autoriteter og foretrekker ofte å bryte min egen vei. På den annen side er jeg kritisk til den moderne og individualistiske holdningen til religion, hvor man plukker til seg det en liker, og lar det være med resten. Man må hengi seg fullstendig, eller la det være, synes jeg. Jeg innser at min autoritetsskepsis ikke bare er grunnet i sunn selvstendighet, men kanskje også litt i frykt.
Når jeg velger et trossamfunn må jeg også velge et program som jeg skal hengi meg til. Jeg tror det er mange veier til lykke og være med Gud, noen kanskje er effektive enn andre, noen med færre blindspor enn andre, men absolutt flere veier til samme mål. Problemet er å velge. Jeg innser også at en av grunnene til at jeg har lett så lenge, er fordi det er noe ganske fryktinngytende ved å finne det jeg leter etter, det vil ganske sikkert endre livet mitt. Kanskje ikke på en storslått måte, men forandringer vil komme, og jeg liker det kjente.
Jeg har nesten bestemt meg nå, men jeg skal holde valget for meg selv litt lenger. Til det ikke er så skummelt. I mellomtiden skal jeg lese bøkene jeg har bestilt:
