Ringblomstsalve

calendula

Ringblomstene blomstrer nå for fullt hos oss. Da jeg planla grønnsakshagen vår, fikk jeg tips om å så ringblomster innimellom noen av radene, for ikke bare pynter blomstene opp i alt det grønne, men de er også gode grønngjødslingsplanter. Ikke minst er de spiselige og en mye brukt ingrediens i kosmetikk og hudpleie – jeg har gledet meg til å lage ringblomstolje hele våren.

Ringblomstolje er særlig godt å bruke på solbrent eller sår hud, eksem og insektbitt, men da jeg synes hudolje kan bli litt sølete, foretrekker jeg å lage salve av oljen. Akkurat det er imidlertid en smakssak, og ønsker du kun å lage oljen, er det bare å droppe å tilsette bivoksen.

Ingredienser

3 dl ringblomstblader
3 dl olivenolje av god kvalitet
revet bivoks (eller vegansk emulgerende voks)

Mengden av bivoks bestemmer salvens konsistens

0,75 dl bivoks = myk salve
1 dl bivoks = middels hard salve
1,5 dl bivoks = veldig hard salve

Fremgangsmåte

Det første steget gjelder kun for dem som bruker ferske ringblomster fra hagen, mens de som har tørkede blader, hopper videre til neste steg.

Plukk ringblomstene når de er sprunget helt ut, som på bildet, og etter morgenduggen har tørket. Rist blomsterhodene fri for insekter og plukk av bladene. Legg dem utover et rent kjøkkenhåndkle og la dem ligge til tørk i 12-24 timer. De blir langt fra helt tørre i løpet av denne tiden, men nok vann forsvinner til at de likevel kan brukes uten at det går ut over kvaliteten på den ferdige oljen. Oljen vil nemlig harskne fortere om man bruker nyplukkede blader.

Når bladene er klare, er det på tide å blande dem med oljen. Ringblomstolje kan lages på to måter: med solvarme over fire uker eller på komfyren over 3-4 timer.

Det første alternativet bevarer ringblomstens virkestoffer bedre, men krever altså litt tålmodighet. Slik gjør du det: Ha oljen og ringblomstbladene over på et rent glass med lokk, og still det på et solrikt sted i en måneds tid. Rist på glasset innimellom. Ønsker du imidlertid en ferdig olje i løpet av dagen, gjør du det på komfyren: Ha oljen og ringblomstbladene i en liten kjele, og la den stå på lavest mulig varme i 3-4 timer uten lokk. Her er det imidlertid en risiko for at oljen kan bli for varm – når oljen kokepunktet, er den ødelagt -, men dette kan løses ved å skru varmen helt av innimellom.

Når oljen er klar, uavhengig av metode, siles den gjennom en sil. Trykk bladene godt ned i silen for å få med all oljen, og sil gjerne oljen på nytt gjennom et osteklede for å få bort smårusk. Ønsker du kun å lage ringblomstolje, er denne nå klar til bruk.

For å lage salve må imidlertid bivoks tilsettes. Varm den silte oljen opp til litt over kroppstemperatur, tilsett bivoksen og rør til den er helt oppløst. Ønsker du en noe mer kremet konsistens på salven, kan du kjøre over blandingen med en stavmikser til den blir hvit.

Ha salven over på et rent (gjerne sterilisert) glass som oppbevares i kjøleskapet. Den vil stivne i løpet av en times tid. Enten du har laget olje eller salve, skal den være holdbar i minst ett år.

***

Les mer om dyrking av og hva man ellers kan gjøre med ringblomster på bloggen Root Simple.

(Bilde: CC Jardin du Sindelsberg)

Eddikskyll som alternativ til balsam

hår

For en uke siden skrev jeg om hjemmelagede såpestykker som et alternativ til shampoo og avsluttet innlegget med et råd om å etterbehandle håret med eddikvann. (Det som på engelsk kalles vinegar rinse og som jeg klønete oversetter med eddikskyll).

Tidligere har jeg tenkt på eddikskyll som et produkt i samme kategori som balsam, altså unødvendig, men da jeg begynte å eksperimentere med såpestykkene, innså jeg at jeg hadde tatt feil, i det minste om eddiken …

Det er i hovedsak tre grunner for å bruke eddikskyll etter hårvasken. For det første løser eddik opp såperester som vann ikke alltid klarer å skylle bort, dette gjelder særlig om man har litt hardt vann, og man unngår slik den voksaktige hinnen på hårene som såpe noen ganger etterlater seg.

For det annet får eddik skjellaget på hårene til å lukke seg etter at det har åpnet seg i forbindelse med hårvasken – dette gjelder også ved vask med kommersiell shampoo – og håret blir slik glattere og mindre utsatt for floker, mykere og mer glansfullt. Det er litt snodig, men man kan faktisk merke at håret blir glattere mens man fordeler eddikvannet i håret.

For det tredje senker eddik pH-verdien i hodebunnen og demper kløe. Såpestykker har nemlig en lett basisk pH-verdi, og selv om det er fullstendig trygt, kan det likevel klø litt, avhengig av hvor følsom man er.

Så til oppskriften, som ikke burde være vanskelig å huske: Bland eddik i litt vann. Eller mer spesifikt: Bland én del eddik til mellom fire og ti deler vann. Her må man prøve seg litt frem selv, for hvilket blandingsforhold som er best, avhenger av alt fra hårtype, ingredienser i såpen til hvor hardt vannet er. Hovedregelen er at fett hår trenger mer eddik enn tørt hår.

Det er også mulig å lage eddikskyll med lukt, enten ved å tilsette noen dråper eteriske oljer eller ved å tilsette aromater til eddik og la det stå og “brygge” i vinduskarmen, slik som citrusvaskemiddelet jeg tidligere har skrevet om. Rosmarinkvister, sitronskall og lavendelblomster gir god lukt og er alle mildt antibakterielle.

Jeg lager for øvrig opp en hel flaske med eddikskyll om gangen. Fordelen er at den står klar til bruk, men ulempen er at selv romtemperert vann kan kjennes fryktelig kaldt. Noen velger derfor å blande ingrediensene i en kopp rett før bruk. Alternativt kan man bruke en sprayflaske, for da kjennes ikke vannet like kaldt.

Blandingen helles over og fordeles i håret når det er vasket og såpen skylt ut. Man velger så om en vil skylle ut eddiken eller om den skal være i. Jeg har gjort begge deler og kan ikke si at jeg har merket noen forskjell. Det sies at hyppig bruk av eddikskyll kan tørke ut håret, ettersom eddik tross alt er en syre, men her er erfaringene delte, og som med blandingsforholdet, kan det være greit å eksperimentere litt på egenhånd.

Og for dem som måtte lure: Eddiklukten forsvinner når håret er tørt!

(Bilde: CC White Ribbons)

Et alternativ til shampoo

hjemmelaget såpe shampoo

For litt siden begynte jeg å vaske håret med hjemmelagede såpestykker (oppskriften finnes her), og den erfaringen har lært meg to ting: Det første er at man ikke trenger produkter med en milelang innholdsfortegnelse for å vaske hår rent og pent. Det annet er at hår har en egen lukt; rent hår har en egen lukt. Når man gjennom hele livet har brukt shampoo tilsatt parfyme, får man det gjerne for seg at rent hår lukter blomster – eller en variant av ubestemmelig parfyme. Og om man engang tenker så langt, antar en at det nyvaskede håret ikke ville lukte noe som helst uten parfymen. Men selv rent hår lukter hår. Det er ikke en sterk lukt, ikke en ubehagelig lukt, men den er der, og det er helt OK.

Om oppdagelsen av nye sider ved en selv ikke er god nok grunn for å vaske håret med hjemmelaget såpe, gir jeg her fem til:

  1. Man får ett produkt mindre å forholde seg til i dusjen
  2. Såpen er biologisk nedbrytbar og ellers uten miljøskadelige ingredienser
  3. Skummet er så mykt og hvitt at man får lyst til å leke med det
  4. Med kostnader på omtrent 5 kr per såpestykke, er det et billig alternativ
  5. Det er garantert ikke testet på dyr eller noe annet uhyggelig

Balsam er helt unødvendig ved bruk av såpe som shampoo, men mange kan ha nytte av innimellom å følge opp hårvasken med en etterbehandling av eddik, en såkalt vinegar rinse, noe jeg kan skrive mer om siden.

(Bilde: CC Kim Becker)

Hjemmelaget fuktighetskrem til ansikt og kropp

hudkrem

Et populært tips for både miljø, helse og lommebok er bruk av olje som fuktighetsgiver i stedet for hudkrem. Jeg har imidlertid ikke klart å finne en olje som trenger skikkelig inn i huden min og har derfor prøvd meg på den kanskje nest beste løsningen: hjemmelaget fuktighetskrem. Selv om kremen er noe fetere enn de jeg har pleid å kjøpe, får jeg ikke den glinsende fetthinnen på huden som rene oljer gir meg, og jeg er på alle måter godt fornøyd.

Fem gode grunner for å lage sin egen fuktighetskrem

  1. Det er gøy å lage sine egne hudpleieprodukter
  2. Kremen fukter like godt som butikkjøpte kremer, men til en lavere pris
  3. Der er ingen hormonforstyrrende eller miljøskadelige stoffer blant ingrediensene
  4. Ingrediensene kan varieres og tilpasses egne ønsker og behov
  5. På sikt bruker man mindre emballasje og lager derved mindre avfall

Oppskriften min er basert på en fra boken 1001 Natural Remedies av Laurel Vukovic, og den tar knapt mer enn 20 minutter å lage.

Ingredienser

2 ss mandelolje
2 ss aprikoskjerneolje
1 ss revet bivoks eller vegansk kosmetisk/emulgerende voks
2 ss vann (opptil 4 ss går an)

Mandel- og aprikoskjerneolje passer min tørre og følsomme hud godt, men her er det mulig å variere etter egne ønsker og behov. Det går like fullt an å bruke solsikke- eller olivenolje fra nærbutikken som jojoba- eller avocadoolje fra helsekosten. Oljer varierer i egenskaper, så den samme oljen vil sjelden passe alle hudtyper like godt.

Holdbarhet

Hjemmelaget kosmetikk er ikke like holdbart som butikkjøpt, og hudkremen bør brukes innen en måned. Ellers vil det hjelpe godt å være nøye på hygienen når man lager kremen og oppbevare den i en sterilisert krukke. Skal man være veldig påpasselig, kan en ha den stående i kjøleskapet, men det blir i overkant tungvint for meg.

Konserveringsmidler

Jeg bruker ikke konserveringsmidler i kremen min, men skulle jeg laget den som gave til andre, ville jeg tilsatt 3 dråper grapefruktkjerneolje og innholdet fra en kapsel med e-vitaminolje. Dette has i rett før oljen og vannet skal piskes sammen.

Forslag til dufter

  • Bruk te av kamille og lavendel i stedet for vann
  • Erstatt halvparten av vannet med rosevann (det må fortsatt kokes opp)
  • Tilsett 5 dråper eteriske oljer

Fremgangsmåte

Kok opp vannet og sett det tilside. (Ikke juks ved å bruke varmt vann fra springen!)

Varm oljene og bivoksen på svak varme i en liten kjele til voksen er smeltet og blandingen er jevn og varm.

Vannet og oljen skal så piskes sammen med en vanlig visp eller stavmikser, og her er det viktig at spesielt vannet er godt over kroppstemperatur, ellers vil voksen klumpe seg. Ha først alt vannet i en bolle og tilsett oljen i en tynn stråle mens blandingen piskes kontinuerlig. Kremen er ferdig når den er tykk og kremet og kan da helles over i en passende krukke. Jeg sparer på krukker fra kjøpekremer, men det går også an å bruke et lite syltetøyglass eller en plastboks med lokk.

(Bilde: CC Gem)

Oppskrift på hjemmelaget såpe

Siden oktober har jeg laget et lass med såpestykker, og nylig kunne jeg begynne å bruke dem, etter en tørkeperiode på seks uker. Jeg hadde aldri trodd at håndvask skulle få det til å krible i magen min, og kanskje er det ikke såpestykkene i seg selv som får det til å krible, men heller gleden av å ha mestret noe nytt – og da noe som gjør husholdningen vår enda litt mer naturvennlig.

Jeg har i hovedsak brukt oppskriften til Rhonda fra bloggen Down to Earth, men legger likevel ut min variant her fordi jeg vet det av og til kan hjelpe å lese oppskrifter på norsk når man skal prøve noe helt nytt.

Ingredienser

450 g vann
172 g lut (kaustisk soda)
900 g olivenolje (tilsvarer ca. 1 l)
100 g solsikkeolje, druekjerneolje eller rapsolje
250 g Delfiafett (kokosfett)

Alle ingrediensene må veies nøye med en digital vekt. Fordi oljer er forskjellige i sammensetning, vil valg av olje påvirke både de ferdige såpestykkenes egenskaper og selve såpelagningsprosessen. For eksempel vil selv en liten andel rapsolje få røren til å tykne saktere. Ønsker man å variere mengden på ingrediensene, bør man bruke en såpekalkulator. Her kan du lese litt om oljer og deres egenskaper.

Eventuelle tilsetninger

Det er strengt tatt ikke nødvendig å tilsette noe som helst i denne oppskriften, men mange liker litt ekstra lukt eller tekstur i såpene sine. Her er forslag til tre svært enkle variasjoner:

  • Kaffesåpe: Tilsett 2-3 ss kaffe eller kaffegrut i såpemassen rett før den skal over i formen. Det er også mulig å erstatte vannet med avkjølt kaffe.
  • Ringblomstsåpe: Erstatt vannet med avkjølt og silt ringblomst-te og tilsett en håndfull tørkede ringblomstblader i såpemassen rett før den skal over i formen.
  • Havresåpe: Tilsett et par håndfuller havregryn i såpemassen rett før den skal over i formen. Det er også mulig å erstatte vannet med havremelk.

Utstyr

Digital kjøkkenvekt
Kjele av rustfritt stål
Skje av plast, stål eller tre
Skål eller mugge til vannet
Mindre skål til luten
Termometer
Stor blandebolle
Stavmikser
En eller flere såpeformer (gjerne bakeformer i silikon)

Aluminiumsredskaper blir ødelagt i kontakt med lut, og det skal derfor ikke brukes. Rustfritt stål, glass og stødig plast er derfor gode alternativer. Treskjeer kan brukes til røring, men kun om det ikke brukes til matlagning siden. Jeg bruker for øvrig et vintermometer jeg kjøpte for en femtilapp på Europris.

Sikkerhet

Uten å overdramatisere kan jeg si at lut faktisk er litt skummelt, og min frykt for lut var grunnen til at jeg utsatte såpelagningen såpass lenge. Får man det på huden, kan det gi kraftige brannsår, og får man det i øynene, kan man bli blind. Lut kan for øvrig etse hull i kjøkkenbenken og andre utsatte overflater om det ikke tørkes vekk raskt. Vær derfor ekstra påpasselig under såpelagningen: Bruk kjøkkenhansker og eventuelt beskyttelsesbriller, dekk arbeidsflaten med avispapir og ha en fille med eddik klar til å tørke bort søl. Jeg har i tillegg en åpen flaske med eddik stående klar. Søl på huden skylles av under rennende kaldt vann.

Under opprydningen er det lurt å vaske over benkeflaten med eddikvann, og det samme med redskapene før de så vaskes på vanlig måte. Om redskapene vaskes skikkelig, kan de fint brukes til matlagning siden – man trenger altså ikke egne såperedskaper.

Fremgangsmåte

Dekk kjøkkenbenken med avispapir og sett frem redskapene. Smør formen med litt olje og sett til side.

Ta på verneutstyr og mål opp ingrediensene. Oljen kan måles rett i kjelen, som så settes over på svak til middels varme til kokosfettet er smeltet.

Hell luten over i vannet (aldri omvendt!) og rør forsiktig til luten er oppløst. Når lut og vann kombineres, blir blandingen raskt varm og danner en gass man så absolutt ikke vil puste inn. Det kan derfor være lurt å utføre dette steget under kjøkkenviften.

Oljen og lutblandingen kan blandes når de har samme temperatur, fortrinnsvis 50-60 grader. Mål lutblandingens temperatur først og la oljen få tilsvarende temperatur ved enten å varme den videre opp eller røre i den for å avkjøle.

Når oljen og luten har samme temperatur, kan de helles over i blandebollen. Nå skal blandingen røres tykk, og dette kan gjøres med en skje eller stavmikser. Jeg foretrekker sistnevnte av hensyn til tid, da røring for hånd fort kan ta opptil en time. Ikke bruk håndmikser, da de spruter for mye. Såpemassen er klar når den er så tykk at sporene fra stavmikseren eller skjeen ikke synker ned i massen. Eventuelt kan man alltids ta ole-testen.

Rør inn eventuelle tilsetninger og hell massen i formen. Bruk gjerne en slikkepott for å få med så mye som mulig. Pakk formen inn i et håndkle.

Etter omtrent 15 timer kan blokken hvelves ut av formen og skjæres opp i passende stykker. Disse stykkene skal så tørkes i minst seks uker. Luten forsvinner etter bare et par dager, men såpene tørkes såpass lenge for å vare lenger under bruk. Helt nylagde såper er nemlig svært myke og går raskt i oppløsning. Tørkes såpene på rist, kan de snus en eller to ganger i uken, men tørkes de på et brett, bør de snus hver dag, for å tørke jevnt.