Helligtrekongersdag

I dag er det helligtrekongersdag, og de tolv juledager er omme. Ifølge tradisjonen er dette dagen da de tre vismenn – Kaspar, Melkior og Baltasar – besøker den nyfødte Jesus, og de er de da første ikke-jøder som tilber ham. Denne dagen representerer derved julebudskapets første skritt ut i verden – det er i dag jeg også får bli en del av fortellingen. Jeg har riktignok ingen tradisjoner knyttet til denne delen av kirkeåret (tidligere var det vanlig å spise det siste av julematen på helligtrekongersaften, altså i går), så jeg nøyer meg med å pakke sammen julepynten og gjøre klart for helg. 

Nyttårsforsetter 2012

 

Det kribler litt i magen, for det nærmer seg nyttår, og da er det på tide å formulere et nytt nyttårsforsett. Jeg har laget meg nyttårsforsetter flere ganger i livet, men det var først i overgangen til 2010 at jeg begynte å ta skikken alvorlig, for det var året jeg bestemte meg for å bake mine egne brød. Det ble en suksess og derfor bestemte jeg meg for å føre forsettet videre i 2011, hvor jeg skulle lære meg å leve enklere. Jeg laget meg en lang liste med delmål som jeg i rimelig stor grad har fullført eller i det minste påbegynt. Siden jeg vurderte min egen innsats i høst, og det strengt tatt ikke har hendt veldig mye siden den gang, nøyer jeg meg med å slå fast at jeg er fornøyd med min egen innsats. Dog med ett unntak: Selv om jeg har lært meg å lage mye mat fra bunnen av, har jeg ikke laget mye annet. Jeg har ikke lært meg å hekle kjøkkenkluter, og få av årets julegaver var hjemmelagede. I det hele tatt blir det ikke så mye av den hjemmelagede julen jeg hadde forestilt meg.

Det tok derfor ikke lang tid å finne frem til neste års forsetter, for de er begge en del av delmålet om å lage en hjemmelaget jul samt en fortsettelse av det overordnede målet om å leve enklere. I 2012 vil jeg spesielt konsentrere meg om å:

  • følge kirkeåret og markere høytidene
  • lage enda mer av det jeg hittil har pleid å kjøpe

Jeg har forresten laget en egen side hvor jeg skriver litt om frivillig enkelhet. Der har jeg også en liste med femti tips for et enklere liv.

(Bilde: CC Steven)

Markering av advent

Nå er det advent, og særlig i løpet av de siste par årene er det blitt viktig for meg å markere advent som en egen høytid og ikke bare som en slags forsmak på julens overflod. I går skrev jeg at advent i kirkelig sammenheng er en faste- og botstid. Ja, det er rett og slett en tid for å ta tak i en selv og rette opp i dårlige vaner og skape grunnlag for den nye jord før Jesu ankomst. Det gjelder altså å ta del i opprettelsen av en bedre verden. Og akkurat dette er tanker som passer svært godt med det enkle og engasjerte liv.

Her følger noen tips for markering av advent i hjemmet:

  • Pynt gjerne med adventsstjerne, adventskrans og lilla farger, men vent med julepynten, det hvite og det røde til lille julaften.
  • Lag en adventskalender der det i hver luke (eller pakke) er et forslag til en god gjerning som kan utføres i løpet av dagen. Det kan være slikt som å smile til en fremmed, måke oppkjørselen til naboen eller donere en julegave til en av Frelsesarmeens slumstasjoner.
  • Ha risengrynsgrøt og andre enkle og nøkterne retter til middag der det passer seg. Mange er ikke klar over at den tradisjonelle julegrøten stammer fra tiden der man fastet for å gjøre bot før jul. Man avstod altså ikke fra mat generelt, men fra kjøtt og festmat. Som en bonus blir julematen ekstra god, og det skaper noe å glede seg til.
  • Hold unødvendig handling til et minimum og forsøk å være ferdig med julegaveinnkjøpene innen advent. Det høres kanskje litt vanskelig ut, og det er i seneste laget nå, men til neste år kan man begynne litt tidligere enn vanlig. De aller mest driftige holder øynene åpne gjennom hele året, og slik finner de gjennomtenkte gaver til en fin pris – mens advent og førjulstiden blir markert av annet enn stressende forbrukskjør.

(Bilde: CC bby_)

Adventus Domini

Jeg har nettopp tittet på mitt forrige innlegg, der jeg skriver om tomme gester og symboler, og det slår meg plutselig som relevant nå i dag, første søndag i advent. I motsetning til hva TV-reklamer og diverse ukebladsreportasjer kan gi inntrykk av, er advent i kirkelig sammenheng en nokså alvorspreget tid. Ja, det er også en håpets tid, men det vi jo håper på, maner frem et visst alvor. Advent betyr nemlig “komme” eller “ankomst”, og ankomsten vi venter på, er Herrens: Adventus Domini.

Adventsstaken fylles med lilla lys, og mange finner også frem lilla servietter og annen lilla pynt i disse dager. Jeg har alltid opplevd det som koselig, og jeg ble derfor temmelig overrasket den gang jeg forstod at lilla er botsfargen. Er det ikke merkelig at denne fargen som symboliserer og oppmuntrer til bot og selvransakelse, nå bare er nok en måte å skape kos og stemning på? Og er det ikke merkelig at det som en gang var en tid for faste, er blitt julebordsesong? Ikke at kos og pynt er negativt i seg selv, men det er likevel et tankekors at advent som høytid hules ut slik. Det er som om vi ikke utstår å vente; som om vi ikke utstår de høytidene som krever noe tilbake.