Mormors rutiner

eldre dame

Planen var å lære meg å ordne tiden min slik Mormor gjør. Hun har nemlig faste dager for huslige gjøremål: Fredag tørker hun støv, lørdag morgen går hun med trillebagen til butikken og handler mat, søndag har hun fri med mindre hun skal bake noe til kaffen klokken fire, og så videre. Og ellers er det visse oppgaver hun gjør hver dag, som oppvasken rett etter middag. Slik har det vært så lenge jeg kan huske.

Igjen og igjen har jeg forsøkt å skape tilsvarende rutiner. Enkelt er det å lage ukesplanen, men verre er det å følge den. Kanskje har jeg klart det i noen få uker før det har begynt å skli ut. Noen dager har jeg vært for sliten til å gjøre dagens oppgaver og heller valgt meg noen mindre, andre dager har andre oppgaver enn dagens vært viktigere og derfor blitt prioritert – slik endres rytmen kontinuerlig så den aldri egentlig blir en rytme. Jeg har derfor gitt opp å etterligne mormoren min på dette området. I stedet har jeg gjøremålslister i almanakken min. Helst kvelden før, men like ofte samme morgen, lager jeg en liste over det jeg må få gjort i løpet av dagen. Jeg tar en viss glede i å vite at heller ikke listene mine oser av spontanitet.

(Bilde: CC Victor)

Et nytt forsett

Som man sikkert har fått med seg, var mitt nyttårsforsett for 2010 at jeg skulle bake mine egne brød. Jeg hadde et ønske om å lage et bredt forsett som kunne tilføre livet mitt noe positivt på lengre sikt. Inkludert i forsettet var et mål om å bli flinkere til å bake, lage mer mat fra bunnen av, spise bittelitt sunnere og spare penger. I tillegg ønsket jeg å få et mer aktivt forhold til mitt eget livsopphold. Det siste høres kanskje litt svevende ut, men i en tid hvor vi kjøper mer enn vi lager, tar vi en stadig mindre aktiv del i arbeidet som kreves for å holde oss selv i live: Vi ansetter andre for å ta vårt eget grovarbeid og  kjøper mengder av store og små maskiner som skal ta hånd om resten. Vi lever så lettvint at vi har begynt å måtte kompensere for denne hverdagslige latskapen med å gå på treningsstudioer. (Idiotien kjenner ingen grenser!)  Derfor ville jeg bake mine egne brød og ikke minst elte deigen med egne hender. Og jeg har hatt et veldig fint brødbakeår, selv om jeg nok kunne eksperimentert litt mer enn det jeg har gjort, men det kan jeg tross alt rette på i tiden som kommer. 

Å bestemme nyttårsforsettet for 2011 var litt mer vrient, for det er så mye jeg har lyst til å lære eller gjøre mer av. Jeg har blant annet lyst til å lære meg å sylte. Dessuten har jeg tenkt en del på at jeg bør bli flinkere til å feire merkedager samt  ta tysklesningen min mer på alvor. Jeg håper jeg kommer til å få gjort disse tingene, men i seg selv virker de for små til å opphøyes til Nyttårsforsettet. I stedet har jeg lyst til å føre grunntanken for 2010-forsettet videre og ta den såkalte bestemorutfordringen. Den handler om å undersøke hva vi kan lære av tidligere generasjoner, for så å bruke den kunnskapen til å leve et bedre moderne liv. Det er i stor grad et praktisk forsett, men ikke bare det, for det handler også om holdninger og livsinnstilling. På bloggen jeg lenket til over, ble det formulert fem grunnleggende spørsmål man kan stille seg i hverdagen:

1.  Hvordan ville mine besteforeldre gjort det?
2.  Hvordan gjør vi det i dag?
3.  Hvilken måte passer best med idealet om et enklere og mer bærekraftig liv?
4.  Kan jeg opprettholde dette idealet innenfor min nåværende livssituasjon?
5.  Om ikke, hva må jeg gjøre for å minske avstanden mellom praksis og idealer? 

Jeg har ennå ikke funnet ut av hvordan jeg skal gripe det hele an, eller hvor nøye jeg skal planlegge prosjektet. Men jeg holder dere oppdatert!

Hva er ditt nyttårsforsett?

(Bilder: CC 1, 2, 3, 4, 5, 6)

Glimt: ‘Don’ts for Wives’

Forleden dag fikk jeg tilsendt den bittelille boken Don’ts for Wives – først utgitt i 1913 – av Blanche Ebbutt. Boken er nettopp det tittelen tilsier, en lang liste med ting en kone ikke bør gjøre. En del av disse tipsene er rimelig fornuftige, da de mer eller mindre fremmer et parforhold preget av kjærlighet, forståelse og respekt, men grunnen til at jeg kjøpte boken var nok heller underholdningsverdien. Det finnes forresten en Don’ts for Husbands også, men den har jeg ennå ikke kjøpt.  Her er noen “perler” fra koneboken:

Don’t let your husband sharpen lead pencils all over your drawing-room carpet. He will be none the happier for it, and the carpet will suffer as well as the maid’s temper. He doesn’t do it out of pure cussedness ; it is mere thoughtlessness, and a little instruction will induce him to the hearth of the waste-paper basket. But don’t ‘row’ him ; be good-natured about it. After all, most husbands are only grown-up children in such matters.

Don’t think it beneath you to put your husband’s slippers ready for him. On a cold evening, especially, it makes all the difference to his comfort if the soles are warmed through.

Don’t object to your husband getting a motor-bicycle ; merely insist that he shall buy a side-car for you at the same time.

Dont’ say your husband ‘looks silly’ with a baby in his arms. Let him realise that the youngster is partly his, and that there is nothing derogatory to his dignity in handling him.

Livet handler om å ta oppvasken

Min sommerferie begynte på mandag formiddag, som ble innledet med en liten høneblund og nok en storrengjøring. Jeg er en smule forskrekket over at jeg er blitt så ivrig på disse rengjøringsrundene. Kan jeg virkelig like å vaske? Det hele er utenkelig, og derfor har jeg besluttet å se på situasjonen med et mer eksistensielt blikk, og det gjør man altså slik:

Livet handler på sett og vis om å ta oppvasken. Livet begynner med skapelsen, men skaperverket må opprettholdes. Vi kan også skape – forhold, familie, tekst, tanker – men alt må til syvende og sist vedlikeholdes for ikke å forsvinne. Dyrker man frem en plante, må en huske på å vanne vedkommende regelmessig, det sier seg selv!

Vi mennesker krever enda mer, for vi er i det hele tatt noen skikkelige vedlikeholdsprosjekter, og det tar tid. Så mye tid at det kanskje er rimelig å si at variasjoner av vedlikehold opptar det meste av livet vårt, og derav slutter jeg at livet ikke bare er avhengig av vedlikehold, det er vedlikehold. Livet er altså å ta oppvasken – for en selv og/eller andre man vedlikeholder sammen med. Eller noe sånt.

Nå trekker jeg meg tilbake for å sørge over en mislykket eplekake.

Litt om rengjøring …

I begynnelsen av forrige uke kjøpte jeg to sett med gammelnye tallerkener på Fretex, flate og dype. De vi har brukt hittil er fra et litt uinspirerende, koksgrått IKEA-servise, og jeg ønsket en forandring. Jeg falt for disse to på bildet, men da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg ikke kunne ha noe så fint i et rotete og småskittent hjem, og med dét begynte årets vårrengjøring. Jeg har tatt litt hver kveld, og etter kveldens planlagte vask i yttergangen (jeg har utsatt den oppgaven hele uken) har vi et pent og pyntelig hjem. (Sånn sett bort fra at det er smekkfullt og altfor lite for oss.) I ekte husmorstil må vi nesten feire med en hjemmelaget kake.

I forbindelse med brukthandelen oppdaget jeg også den lille butikken Lei kolleksjon i Skostredet. De selger dameklær, sko, bøker og nips. De har mange fine ting, og prisene er lave.