Mer å lære

snegleihagen

Det meste av årets grønnsaksavling ser ut til å gå til hagens mange snegler. Til tross for at jeg synes de er pene dyr, hadde jeg helst sett at de spiste på noe annet. På den annen side har vi gjort heller lite for å lede dem mot andre vekster – og skjerme grønnsaksplatene -, så vi har i grunn oss selv å takke. Ikke at det ikke har vært fortvilende å komme til bed med kun uthulte reddiker og maineper, for ikke å snakke om squashplanter som forsvinner over natten, men for å lette litt på gartnerangsten, har jeg besluttet å se på dette året som en generalprøve.

Jeg holder en liste over alle feilene jeg har gjort, for å unngå at jeg glemmer dem og gjentar det hele neste år. Foruten mangelfullt sneglevern, har jeg ført opp disse punktene i listen:

  • Jeg begynte forkultiveringen av tomater for tidlig (i februar), men burde heller ventet en måned eller to. Dessuten glemte jeg å herde plantene før jeg satte dem ut i solveggen.
  • Jeg sådde alle gresskarfrøene i samme boks og ventet altfor lenge med å skille spirene. Da jeg skilte dem, var røttene flettet sammen, og spirene skrantet etter delingen. Nå er alle døde.
  • Jeg dekket ikke til grønnsaksbedene med fiberduk etter såingen og endte opp med larver de fleste reddikene.
  • Jeg burde forkultivert grønnkålen og kålroten for å gi dem et bedre utgangspunkt. Spirene utviklet seg dårlig ute. Det samme gjelder kepaløkspirene.
  • For øvrig prøver jeg meg ikke på vanlig løk igjen, ettersom det er såpass billig i butikken – det er en bedre bruk av den begrensede dyrkeplassen vår å satse på grønnsaker som er vanskelig å få tak i og/eller dyre.
  • Jeg ventet for lenge med å sette opp klatrestøtte til sukkerertene. Jeg burde satt opp støtten i forbindelse med såingen.
  • Jeg sådde alle sukkerertfrøene samtidig. Hadde jeg sådd i flere omganger med en eller to ukers mellomrom, ville jeg fått en lenger sesong.
  • Før jeg sådde frø i grønnsaksbingene, tegnet jeg en oversikt over grønnsaksradene, for å forsikre meg om at jeg sådde med riktig avstand og utnyttet plassen best mulig. Det var lurt, men jeg tegnet ikke inn plass til ekstra rader med grønnsaker som skal sås i flere omganger, som gulerøtter, reddiker og maineper.

Det blir sikkert flere, og jeg øver meg på å synes at det er helt greit.

Fortsatt god sommer!

(Bilde: CC Waferboard)

Med skaperverket under neglene

tomatspire

Grønnsaksfrøene er endelig under jorden i bingene våre, og vi har en lang rad med tomatplanter i grønne plastbøtter foran huset. Jeg fikk riktignok ikke med meg at spirer helst skal herdes i lun skygge i en uke før de settes i solen, så jeg kan bare håpe at mine spirer er ekstra tilgivende. For øvrig er ikke plastbøtter det mest dekorative å plante i, da jeg hadde sett for meg noen ordentlig fine leirpotter, men denne gangen tapte estetikken for økonomien. Dessuten viste det seg å være ganske praktisk å plante i bøtter.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle like hagearbeid så godt som jeg gjør. Tidligere så jeg gjerne på det som unødvendig tidkrevende. Har ikke folk bedre ting å gjøre enn å luke? Og da jeg så på hagebøker i fjor, så jeg på slike om lettstelte hager. Men så endret jeg plutselig mening. Kanskje var det da jeg endelig så på hagen og følte at den virkelig var vår, den lille flekken av skaperverket jeg kan sette mitt preg på – og fordype meg i.

(Bilde: CC The Ewan)

Avlinger i vinduskarmen: erteskudd

erteskudd

Til helgen skal vi endelig så frø og sette ut spirer i kjøkkenhagen vår. En god del senere enn det som opprinnelig var planen, men det har vært en merkelig vår. Men til tross for at grønnsaksbingene våre fortsatt står tomme, har jeg allerede høstet en avling fra vinduskarmen, nemlig erteskudd. Jeg brukte skuddene i en wok, men de er også gode i salater og andre retter der man ellers ville brukt spinat, ruccola eller andre smaksrike grønne blader.

Slik gjør man det:

Ha jord i en beholder. Det kan være hva som helst, så lenge den er vanntett, for eksempel en blomsterpotte eller isboks.

Strø over tørkede grønne erter av typen man finner i dagligvarehandelen til en drøy femmer.

Vann lett og still på et relativt solrikt sted. Vann ellers ved behov, men ikke for mye, for ertene kan mugne.

Skuddene er klare til å høstes i løpet av en uke eller to, og skal de spises rå, bør de ikke være særlig høyere enn 10-15 cm, for de kan bli litt trevlete om de får vokse seg store, men her er det bare å smake seg frem.

(Bilde: CC Heather)

Helgesysler

Ironisk nok tittet spirene mine først frem mens jeg var på påskebesøk hos moren min, og jeg ikke kunne beglo dem. Dog har jeg visst druknet lavendelfrøene, og chilifrøene er uvillige av grunner jeg ikke kjenner til. Men fremover går det altså. Inne i hvert fall, for etter helgens snøfall er jeg usikker på når det blir varmt nok til å plante dem ut.

Snøen gjorde for øvrig at vi tilbragte absolutt hele helgen innendørs, noe som ikke hender altfor ofte nå om dagen, og det var godt. Jeg ryddet, bakte flettebrød og herdet jerngrytene våre på nytt. Det var samboeren min – den gang vi ennå bare var kjærester og besøkte hverandre annenhver helg – som først fikk meg til å bruke jernpanner fremfor de med slippbelegg. Matlagning i jerngryter og jernpanner krever riktignok litt mer innsats, men de varer lenger, og maten blir virkelig mye bedre. Nå kan man riktignok innvende at det nok er det ekstra fettet man må bruke til stekning i jern som gir den gode smaken, men stekning i velholdte jernpanner krever faktisk ikke så mye mer fett enn i de med slippbelegg. Men så er det dette med å sørge for at de er velholdte, og det var altså det jeg gjorde i helgen, etter instruksjoner fra bloggen Thank Your Body.

God mandag!

Om trege frø og grønnsakshager

grønnsakshage

I år skal vi rydde plass til en liten kjøkkenhage. Vi har kjøpt inn frø – muligens altfor mange -, og nå har vi flere minidrivhus laget av melkekartonger og plastfolie stående i vinduskarmene. Jeg titter på dem hver dag og blir like urolig hver gang jeg ikke ser noen utvikling. Har jeg vannet nok? For mye? Er det nok sol her? For varmt? For kaldt? Hvor lang tid skal det egentlig ta?

Jeg har nemlig ingen intuitiv forståelse for planter og deres livsbetingelser. Jeg er glad i planter og liker spirende liv, men evner følger ikke alltid interesse. Det samme gjelder for øvrig meg og matlagning: Når jeg lager noe godt, er det fordi jeg følger en god oppskrift. På mitt beste kan jeg justere en allerede god oppskrift til å bli enda litt bedre, men jeg klarer ikke komponere retter fullstendig ut fra eget hode – det blir som regel en ubehagelig affære. Jeg følger derfor bruksanvisningen på frøpakkene til punkt og prikke, og ergrer meg samtidig over at de ikke er mer detaljerte …

Men til tross for uroen, gleder jeg meg mest, og om så alt skulle gå helt skeis, er det betryggende å vite at det fortsatt finnes grønnsaker i butikken.

(Bilde: CC Helen K)