De fleste har en formening om hva menneskeverd er, uten nødvendigvis å klare å artikulere det ut over å vise til menneskerettighetene. Vi kan selvfølgelig se på ordbokdefinisjonen av menneskeverd, som peker mot ordet verd, som igjen betyr en iboende verdi. Vi snakker altså om menneskets iboende verdi, men hva er den? For at dette skal gi noen mening, i stedet for å gå dypere inn i en forståelse av hva iboende verdi innebærer, søker de fleste heller å forklare den ut fra et hierarkisk system: Man snakker om menneskets verdi framfor (de vi kaller) dyrenes, hvor det ligger implisitt at vi er av høyere verdi, både vårt liv og i oss selv: Mennesket i sentrum.
Ikke-menneskelige dyrs egenverdi opp mot menneskets er noe jeg har diskutert mange ganger i forbindelse med dyrs rettigheter. For de som ikke kjenner meg fra før, er jeg av den oppfatning av at alt liv er av uendelig og absolutt verdi – hvilket innebærer at det ikke kan rangeres – og at vi mennesker har moralske forpliktelser ikke bare overfor andre mennesker, men også overfor individer av andre arter. Dette fordi jeg ikke kan se noen logisk forklaring på hvorfor det ikke skal være slik, annet enn argumenter basert på tradisjon, fordommer og frykt – hvilket også diskriminering vi i dag fordømmer var (og er) basert på, vi snakker homofobi, sexisme, rasisme. All irrasjonell diskriminering er av samme sort. Det er her menneskeverd kommer inn, fordi svært mange jeg har diskutert med har sagt noe liknende:
Når du vil sidestille dyr med mennesker, krenker og devaluerer du menneskeverdet.
Etterfulgt er det gjerne påpekt at jeg derfor har et skremmende menneskesyn. De første gangene jeg ble fortalt dette, framsto det som så vannvittig at jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte, men i dag kan jeg forstå det; Det er farlig, det er skummelt, skremmende og urovekkende. Mitt menneskesyn er enormt truende for de som baserer hele sin egenverdi som menneske på å være bedre enn andre. Når de ikke er gode og av verdi i seg selv – som er en naturlig slutning av at man kan hevde at menneskeverdet devalueres hvis andre arter i moralsk forstand blir sidestilt med mennesket - må de alltid søke å være bedre enn andre, og det kan være utmattende.
Det er her jeg vil hevde at det derimot ikke er jeg som devaluerer menneskeverdet og mennesket i seg selv, men de som kun kan se et menneskeverd i den grad vi er den arten av høyest verdi – lederarten. Mitt menneskesyn raser ikke sammen av en respekt og medfølelse som spenner ut over oss selv, det blir derimot styrket - men det forutsetter at man først kaster fra seg forestillingen om relativ verdi. Og ikke bare retter jeg et kritisk blikk mot det begrepet av menneskeverd som baserer seg på andres underlegenhet, men jeg er også skeptisk til innholdet i det menneskeverd som ut fra forestillingen om overlegenhet, tillater de groveste av overgrep uten å miste integritet?
Menneskets devaluering av andre arter viser seg i mange former, fra hvordan vi snakker om dem til de mange drap vi utfører av hensyn til at ingen skal måtte tenke nytt i matveien. (Alle våre menneskelige behov kan dekkes fint uten bruk og utnytting av andre dyr.) Vi begår overgrep av høyst trivielle grunner, og det rådende synet på menneskeverd, legitimerer denne praksisen. Fordi det bare er menneskeliv som er av betydning, fordi vi tilhører den høyerestående arten, med alle andre under oss. Det er dermed ikke liv som må vernes om, men menneskeliv, livet i seg selv er av liten eller ingen betydning.
Jeg blir uvel mens jeg skriver dette, fordi det er så altfor altfor usympatisk. Bare tanken på at vi har utnevnt oss selv som høyerestående. Tanken på at vi er så små at vi ikke unner andre storhet. Skal småligheten være menneskets avgjørende trekk, eller kan vi strekke oss lenger? Jeg håper det, for om det er dette jeg nå har beskrevet som er menneskeverd, kan jeg klare meg uten.
16.06.2009, 13:48 | 
Politikk og samfunn | 
RSS
| 
Legg igjen en kommentar | 
Tilbaketråkk
16.06.2009 at 20:23
Kloke og sympatiske tanker, Heidi! Denne herrefolkstenkningen som endel eksemplarer av arten homo ‘sapiens’ driver med, er ganske motbydelig.
16.06.2009 at 23:25
Det at enkelte mennesker anser seg selv som mer høytstående enn andre sier egentlig det meste om hvor vedkommende befinner seg i evolusjonsprosess. Vi er alle laget av stjernestoff, slik jeg ser det, med samme potensialer og utviklingsmuligheter – begrensningene er det kun vi som pålegger oss.
17.06.2009 at 01:10
Jeg er enig i at det ikke er særlig tiltalende. Det jeg opplever som ganske urovekkende, er hvor ofte jeg får høre akkurat det jeg skriver om. Samtidig syns jeg det er veldig interessant også, hvordan vi opprettholder forestillinger vi har såpass lite belegg for. Man kan jo knappest si at det er særlig rasjonelt å hevde at det i det hele tatt finnes en art som er av høyere verdi enn noen andre, sett i lys av hva vi vet om evolusjonen. Man skulle tro at det bare var kreasjonister som kunne hevde at mennesket er høyerestående.
Forresten, Balanse, når du sier at vi alle er laget av stjernestoff, mener du det bokstavelig eller er det et metafor? (Jeg har hørt flere si det før, men har alltid lurt på akkurat det.)
18.06.2009 at 00:55
Hei, jeg fikk to tanker da jeg leste din tekst:
1) Hvorfor bruker du termen “iboende verd”? Hvordan vil du forklare den? Er det ikke bedre å snakke om “konstruert verd” – altså en verd vi som mennesker tildeler til annet?
2) Kanskje diskusjonen skulle inkludere spørsmålet etter oppfatningen hvorfor mennesket tenker at det var høyerestående. Altså hvordan kan man forklare det kulturell-historisk. Jeg tror i den vestlige verden ligger røttene i den relig⁄iøse imaginasjonen spesiell fra de monoteistiske religioner kristendom, islam, jødedom. Og da sivilisasjonen er sterk preget av religioner finnes det fremdeles resten av skapelse-imagsjonen i form av høyereverd-oppfatning(?) som er allerede lengst et selvfølgelig grunnlag for handlingene våre. Kanksje det er veggen man løper mot når det diskuteres verd av dyr/menneske…
18.06.2009 at 01:21
Hei!
Grunnen til at jeg skriver “iboende verdi” er fordi jeg tror at den er noe vi er gitt og fødes med. Dette henger sammen med at jeg tror på G-d, og tanken om verd er dermed i mitt virkelighetssyn ikke gitt av mennesker, ei heller konstruert. Ikke i seg selv ihvertfall, men vi kan ha konstruerte forestillinger om det.
Spørsmålet om hvorfor vi anser oss selv for å være høyerestående er interessant, og vi ser klart at mange bygger sin tro rundt det på bibelske tekster, men dette er også tanker vi finner i andre tradisjoner. Innenfor flere retninger i buddhismen for eksempel er det også vanlig å anse mennesket som høyerestående, og man fastholder at det kun er mennesket som kan nå nirvana. Nå ble det veldig enkelt sagt, men poenget blir vel at det ikke bare er innenfor vår kulturtradisjon at dyr devalueres. Like interessant som at de tekstene som viser til mennesket som høyerestående har preget vår kultur, er det at de overhodet ble skrevet; Hva var det som skapte dette synet til å begynne med?
18.06.2009 at 09:55
Heihei!
Jeg ville bare si at jeg er helt enig med deg i måten du ser menneskeverdet på. Jeg kunne egentlig ikke sagt det bedre selv, og beundrer måten du legger det frem på.
Dette var en sterk tankevekker. Selv om jeg i utgangspunktet ikke ville skadet en flue engang, så har jeg jo alltid noe å jobbe med i forhold til f.eks dyrene mine.
Hvordan kan jeg bli en bedre eier etc.
Jeg tror at det er så mye vi ikke vet, at det er så mye kunnskap og informasjon, i hvert vesen som er skapt. Vi er uten tvil like mye verdt.
Igjen, tusen takk
Veldig bra innlegg.
18.06.2009 at 13:30
Takk
For meg så var det et lite sjokk da jeg begynte å se at jeg, til tross for å ha regnet meg selv for å være dyrevennlig, viste holdninger og deltok i aktiviteter som stod stikk i strid med de verdiene jeg selv framholdt i diskusjoner. For vår devaluering av andre arter viser seg jo på så mange måter, men viktigst i deres juridiske status som ting/eiendom. Det er jo også derfor vi kan si at vi eier et dyr, der mennesket har menneskeverd har dyrene markedsverdi.
19.06.2009 at 10:13
Noen ganger tenker jeg at jeg syns mennesker tillegges for høy verdi. Det virker som en logisk tanke når jeg hele tiden høre folk forsvare bruk og avliving (som jeg mener er mishandling) av dyr med argumenter om at mennesker er noe “mer”. Så slår det meg at den måten å tenke på er hierarkisk, noe jeg prøver å unngå, og at jeg spiller etter de samme hierarkiske systemene når jeg mener at mennesker må “justeres ned” – altså relativt i forhold til ikkemenneskelige dyr og andre livsformer. Samtidig mener jeg at alt er relativt og at når en prater om verdi så er det alltid i kontrast til noe annet, og at det derfor er vanskelig å komme utenom en viss hierarkisering.
19.06.2009 at 12:56
Jeg tror det faller lett for mennesker å konstruere forestillinger om hierarkier av det meste, uten at det nødvendigvis er virkeligheten. (I hvert fall ikke det jeg oppfatter som virkelig.) Selv om jeg ikke er like flink til å skille mellom begrepene, er det jo en forskjell mellom verd og verdi. Sistnevnte vil alltid stå i kontrast til noe annet, som du sier, men det trenger ikke være slik for verd, det sier heller noe om hva noe er i seg selv. Dermed er det kanskje meningsløst å snakke om at menneskeliv og ikke-menneskelig liv er av samme verdi, sånn i forhold til likeverd? For verd kan vel verken være stort eller lite, mindre eller større, det bare er det det er?
19.06.2009 at 10:27
frjals: Det som menes med iboende verdi er vel det motsatte av konstruert verdi. Det er ikke noe mennesker konstruerer men som eksisterer uavhengig. Det forutsetter ikke nødvendigvis tro på Gud eller en sjel. Kun at andre skapninger eksisterer uavhengig av mennesker og at de har egne verdier – som overlevelse og utfoldelse.
Det jeg pratet om i forrige innlegg var ikke iboende verdi men relasjonell verdi. Jeg må tenke litt mer over forskjellen og forholdet mellom dem.
20.06.2009 at 02:22
Er forestillinger som “gud” og hele religoner også ikke konstruksoner? Konstruksjonene som mennesket trengte i fortida for å forklare sin livets essens og verden i den mennesket er født. Du spurte om motivasjonen for dette. Jeg tror at det skjedde på grunn av uvitenhet og ønsket etter trygghet. Jeg synes fremdeles at det er porblematisk å bruke termen “iboende verdi”, da denne er en konstruksjon du skaper respektive bruker i teksten din.
Vegananimal: Det er klart at verden eksisterer uavhengig at det finnes mennesker. Men verdier jeg-et (synet av mennesket) tildelder til omgivelsen, dyr og andre, er skapt av jeg-et selv og på denne måten har dyr som kuer i dag bare verdien som næringsprodusent mennesket . Så må man prøve å skifte verdi-forstillinger om forholdet til dyr. At dyret hadde en eget verd, hjelper da ikke mye, når synet av mennesket kan alltid bare være sitt eget.
Mh, det synes at de er to forskjellige synsmåter, stikkord konstruktivisme… Ellers forstår jeg dere galt? :/
20.06.2009 at 14:05
Alle forestillinger er konstruksjoner, og dermed er min forestilling om Gud også en konstruksjon – i den grad den kan oppsummeres av tanker, tanker som aldri kan romme virkeligheten. Min opplevelse av Gud derimot, er ikke en konstruksjon, for den er min umiddelbare opplevelse av virkeligheten – slik jeg opplever den. Min forestilling om Gud er like mye en konstruksjon som en ateists forestilling om ikke-gud.
Da går jeg også med på at forestillingen om iboende verdi er en konstruksjon, men det betyr ikke nødvendigvis at det forestillingen bygger på (eller peker mot) ikke er virkelig.
Hvordan vil du argumentere for at “iboende verdi” ikke er virkelig?
20.06.2009 at 22:16
Etter erkjennelseteorien konstruktivisme er alt, som mennesket sanser, konstruert av dets selv. Man kan beskrive det som en egoistisk synsmåte fordi senteret av denne er “jeg-et”. Alle stimulanser som virker på mennesket blir tolket av det. Ein ser ikke ei lykt ved gata, men tolker en lang metall-stolpe med et lys på toppen og får en konstruksjonen “lykt” på grunn av erfaringer ein har. Det samme skjer ved “virkelig” og “iboende”. Alt ein ser, har bare verdien, ein vil se i det. Når du anser dyr og mennesker som likeverdig, er dyr ikke likeverdig i det hele tatt. Det er bare ditt perspektiv/oppfatning på dette forholdet.
Ein har jo bare sitt eget perspektiv. Det finnes ikke et objektivt eller absolutt perspektiv, bare et intersubjektivt perspektiv (et perspektiv flere mennesker er enig i).
20.06.2009 at 23:10
Det er klart at vi mennesker ser på verden med ulike briller (satt sammen av erfaring, evner etc), men det betyr ikke at det likevel ikke finnes en objektiv virkelighet utenfor enhvers tolkning. Så kan man sevfølgelig spørre om hva poenget med å spekulere i denne objektive virkeligheten er, hvis vi aldri kan løsrive oss fra disse brillene som alltid vil farge vår tolkning av hva vi ser – om ikke bestemme den fullstendig. Vel, jeg tror at vi gjennom ulike erkjennelser kan – hva skal man si – trappe ned i brillestyrken til de etter hvert blir overflødige. Jeg tror vi kan løsrive oss fra egoet, og dermed bare observere uten hindre, og i den væren ser man hva som er.
Men det er et sidespor, poenget er at det at det finnes ulike perspektiver, ikke utelukker at noen av disse kan være nærmere virkeligheten enn andre. Jeg avviser kontant tanken om at det ikke finnes en absolutt sannhet, eller et absolutt perspektiv om man vil. Og min tro (for vi alle tror) at vi der har å forholde oss til et absolutt og uendelig verd i alt liv.
Svakheten til konstruktivismen er at den faller for eget grep; Om det ikke finnes en objektiv virkelighet, blir teorien om konstruktivisme fullstendig meningsløs, siden den da kun beskriver ett perspektiv på den objektive virkeligheten som konstruktivismen avviser. Men om det ikke finnes en objektiv virkelighet, er det da heller lite grunnlag å danne en teori om eller på.
21.06.2009 at 00:36
“Jeg synes fremdeles at det er problematisk å bruke termen “iboende verdi”, da denne er en konstruksjon” Alle termer vi bruker er konstruksjoner så jeg ser ikke at den er mer problematisk enn andre.
Verdien vi tillegger ting utenfor oss er konstruert ja, men det betyr ikke at det ikke finnes iboende verdier. Det blir det samme som med sansing, selv om vår opplevelse av verden er konstruert betyr det ikke at den ikke kan eksistere uvhengig. Det er de samme erkjennelsesfilosofiske utfordringene en står overfor enten en prater om sansing, religiøse opplevelser eller moralske verdier. Jeg går ut i fra at du antar at moralske verdier og religiøse erfaringer mer opplagte er projiseringer enn sanseerfaringer, at de befinner seg på et erkjennelsesmessig mer tvilsomt nivå, det er en vanlig oppfatning i vår tid, men jeg kan ikke se hvordan.
Min tanke om iboende verdi er knyttet til biologien, det er i alle følende skapninger en interesse/vilje/drift etter å unngå lidelse. Da kan du si at hver enkelt har en iboende verdi i nettopp det. Hver enkel verdsetter sitt livs sunnhet. Går det ikke ann å kalle det iboende verdi? Det kan så klart gis mange andre definisjoner av det, og det kan utvides til å gjelde alle organismer, siden alt liv har en telos. Dyr bryr seg om sitt liv selv om ingen mennesker i verden hadde brydde seg om det. Derfor kan de sies å ha iboende verdi.
10.07.2009 at 15:00
Hm. Mye interessant og bra her, men jeg stusser litt over at det tilsynelatende er graden av individualitet som bestemmer verdien, sånn at de delene av naturen som vi oppfatter som personligheter har rettigheter, mens resten, som jord, trær osv. ikke har det. Jorda kan eies, brukes, dyrkes opp, men ikke “individer”. Det mener jeg blir et kunstig, menneskeskapt skille som vi ikke er tjent med. Skal vi slutte med dyrehold bør vi også slutte med jordbruk og avskaffe eiendomsrett til jorda. Her oppstår selvfølgelig en del problemer, som hvem som skal få leve når det blir så lite mat :p
11.07.2009 at 13:30
For meg er det ikke grad av individualitet som du sier, men sansbarhet som setter skillet. Altså, sansbarhet i et psykologisk vesen. For å si det sånn, jeg kan slå til en stein uten å gjøre steinen vondt, mens om jeg gjør det samme mot en gris, kan slaget påføre smerte. Derfor er det galt å slå grisen, men ikke nødvendigvis steinen. Her kan det jo innvendes at det er aggresjonen i seg selv – gjennom slaget – som er galt, og at man ikke bør slå overhodet, og det kan jeg gå med på, fordi aggresjon også skader en selv. Likevel så må vi jo leve, og da blir spørsmålet hvordan man kan gjøre det mens man streber etter å påføre minst mulig smerte. Uansett, dyrka jord kan verken føle smerte eller ha en interesse av å ikke blir brukt og mishandlet, den interessen har dyr (mennesket inkludert) selv når det ikke er artikulert som sådan. Planter er fortsatt en sak for seg selv, siden det jo er uenighet om de er sansende eller ikke. Men vi vet at dyr er sansende, og at de har en interesse i eget liv og selvbestemmelse, det er det ingenting som tyder på at et sandkorn har, det blir dermed ikke logisk at en ku og en neve jord skal behandles likt, eller settes i samme bås hva rettigheter angår.
11.07.2009 at 22:05
Å bli dyrka opp er på ingen måte bra for jorda, det kan påføre mer eller mindre skade, og med måten det gjøres på i dag, med monokulturer, sprøytegifter osv., blir det som oftest mer. Det får negative følger for økosystemet som finnes i og omkring den dyrka marka, og for jorda sjøl, som er full av dyr og mikroorganismer. Med maskindrevet jordbruk blir jorda pressa sammen av tunge maskiner, og det øverste jordlaget vendes, slik at det kun er det øverste jordlaget som er dyrkbart. Verden er en helhet, og sjøl om jorda ikke er bevisst eller har sanser, så betyr ikke det at det er same shit hva som skjer. Å bruke det som fins i naturen med måtehold og respekt mener jeg er viktigere enn at det på død og liv ikke skal ha noen animalske ingredienser. Det blir helt feil fokus, ettersom f.eks. digre bomullsplantasjer har mye større negativ innvirkning på miljøet (inkl. både dyr og planter) enn å klippe ulla av sauer som stort sett går og beiter i skauen eller på ei eng.
11.07.2009 at 22:18
Det ideelle mener jeg ville vært å leve som jegere og sankere, og ikke presse ut mer fra jorda (med jordbruk eller dyrehold) enn det som fins naturlig. Men den måten vil så klart gi svært lite mat, og er dermed ikke realistisk i dag. Det bør likevel være mulig å ha dette som et (om enn noe utopis) ideal, og nærme seg det ved å bruke mer av det som fins naturlig, i Norge ting som bær, sopp, utmarksbeite og ville dyr. Så må vi nok spe på en del med dyrking av korn og grønnsaker, og husdyrhold, men da på måter som er mest mulig i pakt med naturen, med småskala, økologisk vekselbruk, og der dyra lever i tilnærma likt som i vill tilstand. Jeg syns ikke vi har noen rett til å utnytte jord og andre organismer noe mer enn dyr, uavhengig av sansbarhet, men det er vanskelig å unngå med så mange folk. Vi kan allikevel minske vår negative påvirkning ved å etterlikne naturen så godt som råd, vise respekt for alt som fins, ha et helhetlig perspektiv og se ting i sammenheng.
11.07.2009 at 22:25
Et argument litt på sia, og litt usaklig, men dog: Om dyra ikke opplever noe mer smerte i fangenskap enn i vill tilstand, og blir bedøvd før de slaktes (skjer ikke alltid, I know, men er fullt mulig), så er det ikke noen prinsipiell forskjell mellom å holde/spise dyr og planter? Planter har jo òg en interesse av å (over)leve, ellers hadde de vært utrydda for lenge sia.
12.07.2009 at 01:17
For det første er miljøargumentene ganske så på siden av tematikken, ettersom jeg ikke hevder at den jordbruken som drives i dag er forsvarlig. Jeg er ikke uenig i at vi bør endre vår måte å dyrke jord på, men dette er ikke en enten-eller-situasjon. Det er ikke slik at vi må velge mellom hensyn til naturens egenverdi og hensyn til andre dyrs interesse i eget liv. Det er riktignok en mye brukt retorikk, dette med å sette dette opp mot hverandre, brukt av de som ønsker å fortsette å drepe og bruke dyr. Det er gjerne også slik at en slik retorikk brukes i stedet for å sette opp gode argumenter for hvordan det er i orden å bruke dyr. Jeg ser ikke at du har fremmet noen slike argumenter, men holdt deg på siden av den egentlige debatten. Som sagt, vi trenger ikke å velge, og kan jobbe for et samfunn hvor det ikke drives rovdrift på naturen, og hvor vi også unngår å bruke, drepe og utøve tvang på våre medskapninger. Jeg har store problemer med å forstå hvordan man kan argumentere for det å drepe – eller myrde – andre, det er uhyggelig.
Sluttargumentet ditt er også usannsynlig, som du selv sier. Husdyrhold vil alltid innebære tvang i en eller annen grad, og det vil alltid innebære smerte. Hvordan skal man for eksempel kunne bedøve et dyr uten å utøve tvang, som i sin tur vekker stress og engstelse? Du addresserer heller ikke det prinsipielle i bruk, er det i orden å bruke noen som har en interesse i eget liv og selvbestemmelse? Hvis ja, kunne du da forsvart å bruke menneskeslaver til å dyrke jord i stedet for disse ødeleggende maskinene du nevner? Det ville spart miljøet av mange ulike grunner, likevel har jeg til gode å høre noen fremme noe slikt. Da må jeg så spørre hva som gjør det uetisk å bruke mennesker, og ikke andre dyr, når det ikke finnes en eneste egenskap som er unikt for mennesket?
Jeg vil også spørre deg hvordan du mener man kan “vise respekt for alt som fins” når man dreper dyr, som er den største skade man kan påføre dem? Det er det også med planter, men her spiller bevissthet en rolle, å føle skaden, vite at man blir skadet – samt den utøvende parts bevissthet. Hvis du mener at planter er sansende og psykologiske vesener er det ingen forskjell mellom planter og dyr, men hvis du mener de ikke er det, blir det noe annet. Men selv om de skulle vært sansende, krever en vegetabilsk diett færre planter sammenlagt enn en animalsk, og det i seg selv taler for at alle med et miljøengasjement kutter ut animalsk mat m.m. (Ull er jo mer miljøvennlig enn bomull, det er sant, men så er det også andre plantefibre som er mer miljøvennlige enn ull igjen.) Selv kan jeg ikke fatte hvordan det er rom for slik voldsbruk – som bruk av dyr forutsetter – innenfor miljøbevegelsen, det virker veldig misforstått.
12.07.2009 at 01:26
Nei, det har jeg ikke fått klart fram, men jeg mener altså vi bør satse på økt bruk av utmarksbeite for å bli mer sjølforsynt med mat, derfor henger det sammen – viss vi skal leve på mest mulig lokalprodusert mat må vi spise noe kjøtt, ettersom mye av Norge er lite egna for dyrking. Vi har store, uutnytta beiteressurser både i skog og til fjells, som har liten innvirking på miljøet (så lenge det drives forsvarlig, ikke for mange dyr). Så til en viss grad må vi velge, enten en del importert (ofte langveisfra) mat, eller en del kjøtt.
12.07.2009 at 01:47
Jeg syns mye av den industrielle kjøttproduksjonen som foregår i dag er direkte forkastelig, derfor spiser jeg kun vilt og dyr fra små gårder i nærheten, som jeg kan sjekke hvordan har levd, men når det kommer til dreping, så mener jeg altså at det ikke er så grusomt. Grunnen til at jeg ikke vil drepe mennesker er at det virker ekkelt å spise, noe jeg tror henger sammen med instinkter (også kultur, utvilsomt) – kannibalisme lønner seg stort sett ikke for en art. Det fins så klart unntak, men som oftest vil kannibalisme være ugunstlig for artens overlevelse, og dermed går det imot instinktene våre. Med respekt tenker jeg på en holdning til naturen som jeg har fått inntrykk av at mange urfolk har hatt, uten at jeg har prata med noen av dem som har bekrefta det – nøysomhet, ta ikke mer enn du trenger, og takknemlighet for det en får. En holdning som viser at alt har en verdi i seg sjøl, men ikke nødvendigvis at alt må fredes.
Hvordan det er i orden å bruke dyr – jeg mener det er i orden når dyra lever i tilnærma naturlige omgivelser og med tilnærma naturlig kosthold (ikke masse kraftfôr som svekker immunsystemet og gjør at de må yte for mye, som sliter på kroppen). Det at de har et liv som jeg kunne trivdes med, hadde jeg vært ei geit, for eksempel. Alt dør, det er naturens gang, og ikke nødvendigvis så fælt. Jeg tror vi ser på døden som noe mye verre enn det er pga. det menneskelige ego, selvet, som gjør at vi føler vi må identifisere oss som ditten eller datten, og frykter at det skal forsvinne, for da mister vi sjøltillit. Jeg er livredd for å dø, of course, som de fleste andre, men jeg tror egentlig ikke det er noen god grunn til det. Det er det å gå og tenke på det som er verst, og det tror jeg ikke dyr gjør, til det virker det som de har for stor indre ro.
12.07.2009 at 01:51
Ang. slaver og maskiner: Jeg kommer nok ikke til å holde slaver på gården min, nei. En mulighet er å ansette folk, men jeg tenker jeg skal grave i jorda sjøl, drive smått nok til at det går an. Egne grønnsaker og den type ting. Kanskje ha ursauer som beiter i skauen rundt. Vil nok ha en bio-traktor, evt. en hest, som kan pløye et jorde, så sauene får mat om vinteren
12.07.2009 at 12:24
Jeg syns egentlig ikke du har svart på spørsmålet om hvorfor det er i orden å bruke dyr. Du skrev bare at det er i orden om de behandles greit, men det blir på siden av problematikken rundt bruk igjen. Det er en enorm forskjell mellom det prinsipielle knyttet til bruk, og det knyttet til behandling under bruk.
Angående kjøttspising vs. importering; Om vi ikke skal føres rett tilbake til urtiden (noe de færreste ønsker!!) må vi belage oss på noe transport av både mat, medisiner, utstyr og fibre. For ikke å snakke om bøker og kommunikasjonsutstyr. Det er etter mitt syn dermed ikke å forakte å hente noe mat langveisfra. Den skaden det vil gjøre på miljøet er minimal – og langt mindre enn det ressursbruket knytta til husdyrhold – og jeg mener det er en kostnad verdt å ta framfor bevisst og målrettet drap, som jo kjøttsspising innebærer. Jeg vil ikke være med på å forsvare vold, og opplever forsøket på å forsvare drap ut i fra andre ressurshensyn som kynisk.
Det er også en forskjell på det å være bundet til sitt eget liv, eller å være redd for å miste de en er glad i, og det å ønske å beskytte andre fra å blir slakta ned. Det å ta liv er vold, og forsvar av vold er alltid knytta til egoet, fordi det er egoet som avskjærer en fra andre, i den grad en opplever det som i orden å utøve vold på andre. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg ønsker å beskytte andre fra å bli myrdet – og da inneforstått mot sin vilje.
Jeg spurte deg heller ikke om du hadde tenkt til å bruke menneskeslaver på gården din, men om hva som skiller dyrehold fra menneskeslaveri etisk sett. Og ser vi på historien er det lite, det er dermed klart at det levesettet du viser til vil kreve en form for slavehold, noe jeg igjen ser på som kynisk, og ikke et steg i riktig retning når det gjelder menneskets utvikling mot noe bedre.
12.07.2009 at 19:33
Individualitet blir et tomt begrep hvis en ikke fyller det med et bevisst livsinnhold, det er det det er snakk om. Dyr har et subjektivt livsinnhold og en livsvilje som planter ikke har (i hvert fall ikke utviser). Vi trenger ikke prate om individer hvis det forvirrer.
Hvorfor mener du Aurora at det moralske skillet som vi drar mellom dyr og planter er mer kunstig og menneskeskapt enn det skillet du drar mellom mennesker og andre dyr? Jeg tror ærlig talt ikke at folk flest har motstand mot å drepe mennesker kun på grunn av at de syns det er ekkelt å spise dem.
Å leve i pakt med naturen, ha måtehold og respekt for alt liv høres fint ut, men jeg syns det lett blir flåser som kan bety hva som helst, som bare glatter over og pynter på en mindre god virkelighet. Som like godt kunne vært reklameslagord fra industrilandbruket. Jeg ser ingen måtehold og respekt i å velge å leve av å utnytte andre dyr fremfor å velge å leve av vegetabiler.
Jeg lurer også på hvorfor det er bedre å leve selvforsynt enn å leve vegansk (miljømessig står husdyrbruk for mer utslipp av klimagasser enn hele transportsektoren til sammen). Det ideelle er så klar begge deler i kombinasjon – altså vegansk og selvforsynt – ikke husdyrbruk/jakt og for mye transport. Mye vegetabilsk matproduksjon er utvilsomt miljøskadelig, men animalsk matproduksjon er som regel dyrefiendtlig (mer ressurskrevende også).
Men utnytting av dyr mener jeg er prinsipielet umoralsk, jeg kan ikke si det samme om transport. Skulle en for eksempel forby innvandring og å hjelpe mennesker i andre deler av verden fordi en var mot transport? Og når de likevel drar rundt om kring kunne de jo tatt med noen veganske matvarer i samme farta.
Det jeg tror det er uenigheten om her er hvorvidt ikkemenneskelige dyr har krav på like mye hensyn som mennesker. Ofte hører jeg folk si at smertefri avliving er uproblematisk, men at dyr ikke skal påføres lidelse. Så lenge dyr brukes og avlives virker det ikke sansynlig at hensyn til deres følelser/lidelser gis vesentlig oppmerksomhet heller. Når livene deres blir sett på som så verdiløse at de kan ødelegges for at mennesker skal kunne ha en livsform de hadde klart seg uten, mangler det en interesse i å vide dem likeverdig hensyn. Når dyrs liv avfeies som annenrangs mot menneskers liv, vil deres lidelser også bli avfeid som annenrangs mot menneskers følelser. Det har ikke først å fremst med lidelser eller død å gjøre men om hierarki, undertrykkelse og utnytting.
Jeg har lest endel om jainismen i det siste. Ble inspirert av artikkelen om det i Franciones blogg: http://www.abolitionistapproach.com/the-religion-of-non-violence/
Jainismen er utvilsomt den religionen som går lengst i ikkevold og veganisme. De har et biosentrisk syn hvor alt liv ses på som verdifult, ikke bare dyr, men også planter og biomangfold. Derfor forsvarer de veganisme, de unngår også enkelte rotgrønnsaker fordi de ikke vil grave for dypt i jorden av hensyn til mark og småkryp. Ikke alle jainister er veganere men det er et ideal, og er obligatorisk for munker. Det må også tas med at innen det biosentriske bilde opperere de med et hierarki, hvor mennesket står høyest (en sekt plasserer menn over kvinner), så kommer de andre dyrene, så insekter, planter, mineraler osv. Det er jeg personlig uenig i. Men det er likevel bra at de går lang i ikkevold.
Når det gjelder det med at drap og død er naturlig så kan en forresten si det om lidelse også. Derfor er jeg uenig i at det å spare dyr for lidelse er viktigere enn å spare dem for død. Både biologisk og moralsk er følelser/lidelse sekundært – det er ikke et mål i seg selv men tjener en høyere hensikt – livet.
veganimals siste innlegg..Benthams speciesisme
13.07.2009 at 19:06
Heisann!
Jeg synes det er merkelig hvordan noen kommer frem til den konklusjonen at det er “kristendommens feil” at nedslakting av dyr forekommer. Jeg tror det er heller motsatt! Bibelen sier nemlig at alt liv er “hellig”, og alt liv er Guds eiendom, ikke vårt eget. Livet er ukrenkelig. “Menneskene skal ikke gjøre seg til herre over liv og død” heter det. Slakting ifølge Bibelen skal foregå på en mest mulig smerteløs måte (med mindre man følger GT blindt). Det eneste som Bibelen egentlig sier om mennesker/dyr er at det er menneskene som har forvalteransvaret over Jorden. Gud sier selv i Mosebøkene at dyrene lydde, de var rene og gode, det var menneskene som var ulydige og onde!
Dette leder oss til abortdebatten, som med så mye annet: det er ikke menneskers rett å ta livet av andre, hvertfall ikke uten tillatelse. Fostre som med dyr er de svakestesstilte i samfunnet, de skal støttes ikke avlives! Og så kan man diskutere dyrs og fostres moralske status. Men før den er avklart kan man ikke ta noe standpunkt! Ergo: så lenge vi ikke vet hvor verdifullt et foster eller en hund skulle være (altså iboende verdi), så kan vi ikke ta oss friheten å avlive dem. Vi må verne om livet til vi vet med sikkerhet.
Det er ikke vanskelig å forstå at retten mennesker har pålagt seg ved å avlive fostre og dyr er basert på egen grådighet, vinning og frihet. Vi tar livet av fostre fordi vi anser det som verdiløst og “eiendommen” til moren. Dermed kan moren gjøre som hun vil med fosteret <12uker i Norge for at hun selv skal kunne komme ut av en vanskelig livssituasjon etc… Vi rettferdiggjør drapene på dyr for at menneskene trenger mat for å leve, kle seg osv.. ergo vår frihet. Men når ble frihet viktigere enn liv?
Grunnen til at noen rettferdiggjør drap på fostre, zygoter, embryo, hunder, katter, kuer, høner er at de har mindre hjernebølger, hjerneaktivitet og bevissthet. De er mindre utviklet, har lavere intelligens og mindre funksjoner. Men hvis vi skal rangere verdi ut fra egenskaper, utvikling og funksjoner rangerer vi livet. Vi gir noen mer verdi enn andre. Vi ville ikke gitt mennesker som ikke kan snakke, mennesker som ligger i koma, mennesker som er lemløse, mennesker som har demens osv mindre verdi enn andre av den grunn!
Det er forøvrig noen problemer med å ilegge alle dyr verdi på linje med "det vanlige menneskeverdet" (som du sier, menneskeverd er også noe relativt ettersom mange drap er rettferdiggjorte osv). Problemer med dette er 1) Circle of life. Vi vet at naturen er nådeløs. Noen dyr er rovdyr, som feks mennesket. Det er MENINGEN at vi skal spise hverandre. Skal vi trosse naturen? 2) Ville du Heidi sagt at en mygg har like stor verdi som et menneske? Jeg bare lurer
13.07.2009 at 21:16
Hei! Takk for at du ville dele dine synspunkter!
I siste avsnitt skriver du at det er noen problemer med å (du skriver “ilegge”, jeg vil heller bruke det følgende ordet) anerkjenne også andre dyrs egenverdi. I ditt første punkt skriver du at mennesket er et rovdyr, og det er ikke riktig. Vi er omnivorer, og kan både fordøye vegetabilsk og animalsk mat, og om vi velger det, leve sunt og godt på en vegetabilsk diett. Med andre ord, så har vi i dagens samfunn – med valgmuligheter nok til å dekke alle våre næringsbehov – et valg. Vi mennesker kan dermed ikke trekke inn denne livets sirkel på samme måte som om vi snakker om rovdyr som løver og ulven, eller om vi snakker om våre forferdre som ikke hadde de samme valgmuligheter som oss. Jeg er uenig i at det er meningen at vi skal spise hverandre, for det første fordi det i seg selv skaper lidelse, for det andre fordi alt tyder på at det er store incentiver for en ren plantebasert diett når vi ser på de enorme miljøkostnadene vårt inntak av andre dyr medfører. Hvis man ser på mennesket som jordas forvalter (noe jeg kan problematisere litt, men det er en annen diskusjon
) er det mest ansvarlige vi kan gjøre, å velge bort bruk og inntak av andre dyr.
Du spør også om jeg ville sagt at en mygg har like stor verdi som et menneske, og det har jeg sagt ganske mange ganger i løpet av mitt liv. Jeg tror vi spiller en like viktig rolle ift. balansen på jorda, og jeg tror vi er like høyt verdsatt av G-d.
13.07.2009 at 22:59
Hei igjen
Da er det bare en ting til jeg lurer på. Hvis det ikke er greit å spise dyr – hva er det da som gjør at det er greit å spise planter? Planter er forsåvidt også levende og det er også Guds skaperverk.
13.07.2009 at 23:44
Du aner ikke hvor ofte veganere må høre det idiotiske planteargumentet… Hvorfor er det idiotisk sier du?
1. Planter har ikke bevissthet og føler ikke smerte og glede. Et vesentlig aspekt når man vurderer deres interesser. Jeg kommer over et bra sitat her om dagen: OK, let’s make a deal. You watch a video of what goes on in a slaughterhouse and I’ll watch a video of strawberry harvest.
2. Selv om du driter i punkt 1, fortærer du mange flere planter når du spiser dyr. Dyrene vi spiser spiser nemlig planter, og som du vet om du har elementære naturfagskunnskaper så går 90% av energien tapt mellom hvert ledd i næringskjeden. Det kreves 10 kg korn for å produsere 1 kg kjøtt. Så om du vil “drepe” minst mulig planter lønner det seg faktisk å holde seg til planter.
Kajas siste innlegg..Veganer på ferie
14.07.2009 at 02:19
Uten å ta noen egentlig stilling i denne debatten, viser forskning (bl.a. av Backster) at planter har en form for bevissthet. De ønsker ikke å bli spist! Jfr boken ‘Plantenes hemmelige liv’ (‘The Secret Life of Plants’). Så problemet er ikke så enkelt.. Ser ut til at lidelsen er innebygget i tilværelsen på en eller annen måte, og vi ikke kan unngå den. En annen ting er at man skal prøve å minske lidelse så mye som mulig.
14.07.2009 at 11:39
Selv om jeg fortsatt snakker som om planter ikke er sansende, har jeg i løpet av sommeren begynt å tvile ganske kraftig. Svaret til Belis spørsmål, blir som Kaja skriver i andre ledd – man skader færre på en vegetabilsk diett (i hvert fall slik verden er i dag). Jeg vet ikke om jeg helt er der hvor jeg absolutt vil si at jeg tror planter er sansende (ettersom forskningen peker i forskjellige retninger), men jeg har slutta å plukke blomster til pynt.
14.07.2009 at 15:33
Spørsmålet om planters følelser blir ofte dradd opp når vi snakker om dyrevern, det blir aldri tatt frem når vi prater om menneskevern, hvorfor det?
Jeg har til gode å høre det spørsmålet bli stilt i offentlige debatter om hvorvidt tortur kan rettferdigjøres i krig, om det er greit å slå barn som ledd i oppdragelsen, om det er greit at mennesker sulter i hjel eller at eldre vanskøttes på gamlehjem – “men hva med plantene da, lider ikke de også?” Det hadde blitt sett på som frekt å si noe slikt i de sammenhengene.
16.07.2009 at 03:49
Hei
Kan noen kanskje svare meg på disse spørsmålene?
Det er min blogg, jeg er sonate
16.07.2009 at 03:50
http://33550.vgb.no/2009/07/06/kan-dyreverd-sammenliknes-med-menneskeverd/#comments
her var linken til artikkelen min.
16.07.2009 at 04:48
Du er utfordret!
http://tankekorset.com/2009/07/hvordan-mitt-dr%c3%b8mmeparti-skulle-v%c3%a6rt/
17.07.2009 at 23:27
Beli: Det er vanskelig å komme bort i fra at kristendommen har en ganske mørk historie når det gjelder menneskets bruk/behandling av andre dyr, og forhold til den ikkemenneskelige naturen forøvrig. Bibelen kan tolkes på mange forskjellige måter, men at verden, naturen, alle dyrene, er skapt for menneskets skyld, og derfor har en annenrangs status, er en vanlig oppfatning.
Genesis har stort sett blitt tolket på den måten, som et gudegitt mandat til mennesket for å utøve dominans over nature, men jeg vet det er andre som er uenig i det, at det heller bør tolkes som et slags forvalteransvar. Uansett reagerer jeg på at mennesket fremheves som noe spesielt og mer fullkomment enn andre dyr.
Jeg vet ikke hvordan kristendommen var i sitt tidligste stadie, og det strides det om (Noen mener den hovedsaklig var vegetarisk og at Jesus var veggis og), men mesteparten av historien med kirkens dominans har vært forferdelig. Mens inkvisisjonen foregikk ble vegetarianisme alene utpekt som kjetteri, fordi det var så utbredt blandt ikkekristne og kirkekritiske kristne.
Jeg respekterer forsøkene på å fremheve kristendommens barmhjertighetsideal, ikkevoldsprinsippet og respekt for naturen, men rent historisk har de ikke vært fremtredende. Og jeg syns ikke de fleste kristne i dag heller er noe flink til slikt. Noen går veldig langt, kanskje for langt, i å gi kristendommen skylden. Historiker Lynn White mener den er hovedårsaken til vår tids økokrise: http://www.uvm.edu/~gflomenh/ENV-NGO-PA395/articles/Lynn-White.pdf
Men det har heldigvis alltid vært unntak.
Bibelen er en samling tekster som sier mye forskjellig, ofte motstridende. I GT står det et sted at den som dreper en okse er like ond som den som dreper en mann.
The Dominion of Love er en bok av Norm Phelps, om hva Bibelen sier om dyreetikk/dyrerettigheter. Jeg hadde likt å lest den, for Phelps skriver bra og er klok, ut i fra hva jeg har lest av han tidligere. Her er et intervju med han om boken:
http://www.abolitionist-online.com/_06phelps.html
Teologen Andrew Linzey har også skrevet mye bra om dyrerettigheter fra et kristent perspektiv.
21.07.2009 at 21:05
Morsomt å lese!
Jeg tenkte på at i mange år hadde Kristiansand Dyrepark et lite bur med forheng foran. “Verdens farligste dyr” sto det på plakaten foran buret.
Jeg trakk forhenget til siden og stirret rett inn i et speil.
Ellers liker jeg ikke å skylde på noen, vi overtar jo tidligere tiders språk og tankeinnhold, så selv når man ville finne noe som “var anderledes enn kristendommen”, så satte man mennesket øverst på utviklingsstigen, vel og merke etter våre verdinormer for hva som er “høyeste” livsform…
Kulturene før kristendommen er langt fra “snillere” , og neimen om Stalin og Mao var bedre!
Vi er nok dyr på den måten også! Vinneren blir mett, taperen blir fortært! Slik er rovdyra!
“Menneskeverdet” fikk sin sterkeste “talsmann” i Gudsordet: “Ethvert menneske er mer verdt enn hele verden.”
Dette å bli gitt verdi, utenfra, av Gud, uten årsak eller begrunnelse, det er det foreldre gir sine barn.
Denne følelsen av verdi søker ethvert menneske etter å oppfylle, forstå, finne tilbake til, og å gi videre.
Hinduistenes forhold til dyr er jo fantastisk, men deres høyaktelse og respekt for dyret ligger i at et menneske kan være gjenfødt i det dyret. Derfor må det ikke slaktes/drepes.
Det skulle være nok å være ku syns jeg.
Det faller dem aldri inn at det kanskje er kua som er reinkarnert i oss! Det ville ikke passe dem å gi kua slik status. Det er desuten degradering å bli ku, det er finere å bli okse.
Nei, vi mennesker har våre innbilske tradisjoner overalt, til alle tider.
Fra engelskmennene som mente de var født til å herske, til den som dreper alle som ikke er enige, til moderne mobbing som stort sett går ut på å stjele et menneskes følelse av å være verdt noe, går samme trang til å være kongen på haugen, toppen av popularitetsbarometeret, den som er noe!
22.07.2009 at 01:46
http://dekodet.blogspot.com/2008/08/en-gud-for-de-svake.html
14.08.2009 at 00:00
Veganimal:
http://ungkristen.com/2007/06/14/krigen-mellom-kirke-og-vitenskap/
En ting er hva Bibelen sier, en annen ting er hva kirken har sagt gjennom historien. Vi kan vel være enige om at den på mange områder ikke har stemt overens med Bibelens ord. Du sier selv at det er mange måter å tolke Bibelen på. Hva med historien om Noah, som tok med seg alle de dyra, men lot de falske menneskene bli igjen? Jeg er nok uenig med deg i at det finnes grunn til å skade dyr gjennom Bibelen. Men Bibelen er ikke perfekt den heller, for den er skrevet av mennesker, påvirket av kulturen på det stedet og i den tiden. Og kulturer har alltid mørke sider ved seg. Jeg tror at mennesket er noe eget, men å mene det betyr ikke at man plasserer dyr på en annenrangs liste. Jeg tror bare ikke at mennesker er dyr. Akkurat som dyr ikke er planter. Det betyr ikke at noen er mer verdt enn andre.
14.08.2009 at 00:12
Hvordan er det mennesket ikke er et dyr? Det finnes ikke én eneste egenskap som er unik for mennesket alene. Som art, med en samling av både fysiske og kognitive egenskaper er vi unike, men det er også alle andre arter.
14.08.2009 at 00:23
Hvordan definerer du en egenskap?
Ifølge http://no.thefreedictionary.com/egenskap
er definisjonen på en egenskap
1. Karaktertrekk (gode/ dårlige egenskaper)
2. Evne/kvalitet (kjemiske egenskaper).
Mennesker har andre karaktertrekk og evner enn dyr (og kvalitet, hvis man ser på gjennomssnittlig levealder). Jeg kan kalle religiøs tenkning for en egenskap, og den er det bare mennesker som besitter.
14.08.2009 at 01:06
Jeg sikter til begge betydningene.
Hvordan kan du med sikkerhet hevde at bare mennesker har mulighet for religiøs tenkning? Jeg kan ikke se at det finnes noe belegg for dette i verken Bibelen eller vitenskap. Nå er det selvfølgelig flere teorier om hva religion er, og det er klart at rotter ikke feirer sabbat i synagogen, men vi kan for eksempel ikke med sikkerhet si at det ikke finnes noen mulighet for at de ikke kan ha kontakt med G-d og leve et åndelig bevisst liv – som også er/kan være en del av religiøsitet. Jeg er blant de som helt klart tror at ikke-menneskelige dyr kan ha like stor kontakt med G-d som det mennesker kan ha.
Og hvis det skulle være slik at du har rett, og at andre dyr ikke kan dette, er én egenskap alene nok til å si at mennesker ikke er dyr?
14.08.2009 at 01:45
Jeg mener å ha lest at dyr ikke har egenskapen til religiøs tenkning, fordi den abstrakte tenkningen er begrenset, dvs forestillingsevne, indre visjoner, planleggingsevne, selvbevissthet osv.
Jeg kom med et eksempel på en forskjell. En annen forskjell er årsak og refleksjon til seksuell atferd, det er visstnok bare et par dyr som har sex med årsak i nytelse, ved siden av mennesket. Men det er jo ganske vanskelig å vite ting for sikkert, siden det er vanskelig å forske på hvordan dyr tenker. Vi må nok innrømme at det er mye vi ikke vet.
Jeg tror at mennesker og dyr er i slekt, fordi vi er en del av den store naturen. Og alt i naturen er i slekt. Men jeg tror ikke naturen skilles mellom dyr og planter. Jeg tror den skilles mellom mennesker, dyr og planter. I en stor helhet. Disse skillene betyr ikke at man nedvurderer de andre gruppene.
Jeg kan ikke huske å ha lest i Bibelen at dyr har kontakt med Gud. Vil du si noe om hvorfor du tror dette?
14.08.2009 at 02:13
Vel, jeg har også hørt det, men om det stemmer vet vi heller ikke med sikkerhet. Likevel, man kan være et religiøst vesen uten evne til utstrakt abstraksjon. Faktisk, vil ikke deres evne da være større, siden de ikke vil få forstyrrende vrangforestillinger slik som de med svært utviklede evner til å danne forestillinger? Slik at de enklere vil kunne forholde seg til G-d, og dermed ikke engang trenge det institusjonaliserte dogmeapparatet slik vi gjerne gjør.
Det er forresten mange arter hvor de tilhørende individene har sex for andre grunner enn bare reproduksjon. Det at det er mye vi ikke vet, mener jeg taler for at vi ikke skal sette mennesket i en særstilling. Det virker på meg som jo mer vi får greie på, jo mer ser vi likhetene mellom oss og våre medskapninger.
Hovedgrunnen til at jeg tror at dyr har like stor mulighet til å ha kontakt med G-d er at jeg har opplevd at enkeltindivider (rotter og hamstere) til tider har utstrålt den samme energien som mennesker som man vil si er “fylt av ånden”. Jeg har følt en åndelig tilknytning i øyeblikket lik den jeg også har følt med mennesker som jeg f.eks. har bedt sammen med. Jeg må understreke at jeg tror her, og ikke vet, men jeg tror ikke noe mindre på dette enn jeg tror på G-d i seg selv.
Jeg mener ikke at jeg finner så veldig mye i Bibelen som taler for andre dyr som religiøse skapninger, mest det at jeg ikke finner noe som utelukker dette. Det er fortsatt deler av Bibelen jeg ennå ikke har lest, så jeg skal ikke være for skråsikker, men jeg leser tekster av teologer og kristne filosofer som beskriver mennesket som et dyr. Flere mener at vi har evner som setter oss i en særstilling, i at vi har et større ansvar, men at vi like fullt er dyr.
Jeg anbefaler dette tekstutdraget som et tillegg til det jeg har skrevet om mennesket som dyr:
http://www.animal-rights-library.com/texts-m/clark02.htm
Tilbaketråkk
11.09.2009 at 00:03