Jeg liker å holde på med prosjekter som kan berike meg, og i fjor sommer satte jeg meg et mål om å forbedre språket mitt, men det viste seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg begynte å slå opp ord jeg var usikker på, men ble frustrert over hvor stor valgfrihet det er i bokmål, særlig når det gjelder substantivsendelser. Jeg vokste opp på østkanten i Oslo, og fikk naturlig nok en hang til a-endelser både i substantiver og verb, men begynte så smått å oppleve denne a-hangen som en smule vulgær. Vulgær som i ‘folkelig’ er den uansett, men som den snobben jeg er, synes jeg ikke alltid at det folkelige er uforbeholdent positivt. Derfor har jeg besluttet å gå over til riksmål. Forskjellene er gjerne små, men de er der, og jeg føler det betryggende å nå ha litt strammere regler å forholde meg til i språkforbedringsprosjektet mitt.
Riksmålsressurser:
Riksmålsforbundet
Riksmålsordlisten på nett
Finn-Erik Vinjes blogg
Per Egil Hegges spalte i Aftenposten
16.02.2010, 21:23 | 
Språk og skrivning | 
RSS
| 
Legg igjen en kommentar | 
Tilbaketråkk
16.02.2010 at 21:43
Jeg liker å ha alle valga, jeg. Synes de er fine, og gjør mitt ytterste for å finne akkurat de valgmulighetene som passer best til min dialekt. Av og til går det ikke, og riksmålsvariantene sniker seg inn og ødelegger. Men å klare å skifte mellom formene på en elegant og konsekvent måte er mitt lille språkforbedringsprosjekt.
17.02.2010 at 03:35
Da møtes vi på Vinjes blogg, Heidi!
17.02.2010 at 11:01
Marthe Glad:
Det finnes allerede så stor valgfrihet i både ordvalg og syntaks, og av og til også i skrivemåte for låneord, at jeg føler meg mettet på denne friheten. Jeg synes også at det gjør det vanskelig å føre et konsekvent og godt språk, selv om noen klarer det helt fint.
Anne-Hedvig:
Ja, det gjør vi nok
18.02.2010 at 06:58
Da sender jeg stafettpinnen min videre til deg: Ta med riktig bruk av han og ham,hun og henne, de og dem. Det dreier seg om subjekts og objektsformen i setningen, her faller ofte objektsformen ut slik at Hun liker hun, og han liker han, og de liker de, mens hun burde like henne, og han burde like ham og de burde like dem.
Disse formene er på veg ut… og jeg vet ikke om det er helt OK?
18.02.2010 at 09:10
Det er ikke OK
Dette er også noe jeg jobber med, og jeg tror at kasuslæren fra latin vil hjelpe meg å gjøre det bedre, men jeg synes fortsatt at det er litt vanskelig. ‘Ham/han’ er jo også en av de valgfrie formene, og inntil nylig brukte jeg konsekvent ‘han’, så det gjenstår litt arbeid der for min del 
18.02.2010 at 11:45
Skriver kommentaren på nytt. Slett den over, den har en kjempefeil i seg…
Selv om jeg er uenig, har jeg skjønt at en rekke nynorskbrukere også er lei av valgmulilghetene ( http://universitas.no/nyhet/54292/nynorsken-forenkles/
), og jeg forstår nok at mange misliker alle valga. Likevel synes jeg det er synd å normere skriftspråket etter en liten gruppe av befolkninga slik som riksmålet forsøker på, – og tilsvarende ukomfortabelt å bli normert inn i en språkbruk som er fremmed for de formene jeg bruker til daglig. For meg hadde for eksempel bokmålets diftongeringsnorm (som ble avskaffa i 1981?) gitt språket et preg av tvang, og jeg regner med at storparten av befolkninga ville hatt det samme ofrholdet til en monoftongeringsnorm.
Men bevares, – så lenge man kan velge mellom formene kan man jo skrive hva man vil. Heldigvis også riksmål.
18.02.2010 at 14:42
Jeg forstår ønsket om valgfrihet, men mitt problem er først og fremst at all denne valgfriheten skal presses inn i én norm, med det resultat at normen begynner å gå i oppløsning. Det mener jeg er et problem for vår evne til å kommunisere på en presis måte. Jeg tror også at denne oppmykningen innenfor bokmål vil gi færre valgmuligheter på sikt.