erkjennelser

Jeg hadde Dag Øistein Endsjø som foreleser i fjor, og har derfor fulgt med på hans skriverier i media. Han er religionshistoriker, og er særlig opptatt av forholdet mellom menneskerettigheter og religion. Julen 2006 skrev han en kronikk i Aftenposten kalt “Den hellige, skeive familie”, som jeg nettopp kom over, og den var så fin at jeg ville dele ett lite avsnitt med dere:

“Størst av alt er kjærligheten”, sier Paulus. Dette er ikke bare et utvetydig budskap, men kanskje så nær vi kommer det kristne kjernebudskapet. Og kjærlighet er også Bibelen full av. Det er kjærligheten som preger alle disse relasjonene som presenteres som forbilledlige. Det er Ruths kjærlighet til Naomi, Jonatans kjærlighet til David, den romerske offiserens kjærlighet til sin “gutt”, Josefs kjærlighet til den ugifte mor og barnet som ikke er hans. Det er når kjærligheten ikke lenger er der, det går galt. Det er fraværet av kjærligheten vi primært ser i alle de dysfunksjonelle forholdene. Julebudskapet med Josef, Maria og Jesusbarnet blir slik ikke først og fremst et familiebudskap, men et kjærlighetsbudskap. Det er den ugifte morens kjærlighet til sitt barn, det er Josefs kjærlighet til disse to menneskene som skjebnen har satt i hans vei, det er hyrdenes kjærlighet til et ukjent barn. Først og fremst er det Guds absolutte kjærlighet til menneskene som han gir sin sønn, født utenfor ekteskap.

22.01.2010, 17:05   |   Politikk og samfunn  |  RSS |  Legg igjen en kommentar  |  Tilbaketråkk