Leseutfordring 2017

Moren min delte en leseutfordring med meg i tro på at den ville være lett å ta. Det er den nok hva gjelder antall, men noen av kategoriene var likevel såpass vanskelige at jeg bestemte meg for å endre et par. Blant annet er jeg skeptisk til hvorvidt jeg ville klare å finne en god selvpublisert bok. De finnes nok, men sjansen for at jeg ville valgt nettopp en av dem, er mindre, og jeg er ingen risikoleser, så da forsvant dét målet. Av samme grunn velger jeg ikke å tolke nummer atten normativt.

Her følger lesemålene:

1. En bok noen har lest høyt for meg.
2. En bok jeg selv leste som barn.
3. En bok om noen som heter det samme som jeg.
4. En bok om en person jeg beundrer.
5. En bok noen har anbefalt meg.
6. En bok på over 500 sider.
7. En bok som kan leses på en dag.
8. En bok skrevet for over 100 år siden.
9. En bok publisert i det tyvende århundre.
10. En bok publisert i fjor.
11. En oversatt bok.
12. En bok som som har vært forbudt.
13. En prisvinnende bok.
14. En sakprosabok.
15. En biografi eller dagbok.
16. En bok av en mannlig forfatter.
17. En bok av en kvinnelig forfatter.
18. En bok av en person som ikke er forfatter.
19. En bok av en person som er yngre enn jeg.
20. En bok som ble film.
21. En bok hvis handling foregår i Norge.
22. En bok hvis handling foregår et sted jeg kunne likt å besøke.
23. En bok med noens navn i tittelen.
24. En bok med et tall i tittelen.
25. En bok med tittel på kun ett ord.
26. En bok som vil forbedre noe i livet mitt.

Forresten finnes den opprinnelige listen i en utvidet versjon med 52 bøker i det samme innlegget hos Hannah Braime.

3 tanker om “Leseutfordring 2017

  1. Hei Heidi. Takk for en trivelig blogg. Hvis du er interessert i å lese noe litt utenom det vanlige og prøve noe nytt kunne kanskje Edmund White’s ‘The Farwell Symphony’ være interessant stoff.

    White er professor i kreativ litteratur ved Princeton og skriver selvbiografisk om sitt liv i en triologi som avsluttes med tittelen jeg anbefalte.Det er ikke nødvendig å lese de to første i serien,hver bok står på egne ben.

    Det er klart at tematikken som ung,homofil mann i New York på 70 og 80-tallet ikke er hverdagskost for hvermansen,men temaene som berøres er evig menneskelige;kjærlighet,vennskap,seksualitet og ikke minst sykdom og død(Starten på AIDS epidemien).Whites kreative og lyriske språk har gjort denne boken til en av mine egne favoritter som jeg kommer tilbake til gang etter gang.

    1. Hei! Takk for kommentar og boktips! Jeg har hørt litt om denne trilogien tidligere, men jeg var av den oppfatning at den tredje boken nettopp ble vurdert som den svakeste av dem, men smaken varierer jo!

      1. Det stemmer nok det ja.De to første har nok fått mest oppmerksomhet. Jeg har lest hele triologien men fant den siste boken mest interessant fordi White’s beskrivelser av sine venners sykdom og død, samtidig som han selv fikk en dødelig diagnose,veldig rørende og dypt menneskelig(derav tittelen). De to første bøkene omhandler hans barndom og ungdomstid,som nok ikke interesserte meg like mye,men som også utvilsomt er meget godt skrevet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *