Om å tyde bokhyller

bokhyller

Nå er det ikke så fryktelig ofte jeg er på besøk hos andre, men når jeg er det, liker jeg å luske i bokhyllene deres. Både hvilke bøker som er der og hvordan de er organisert, sier noe om eieren.

Denne uken har jeg organisert samlingen min på Bokelskere. Jeg hadde ikke oppdatert den på fire-fem år, så først måtte jeg slette halvparten, før jeg la inn enda flere nye. Riktignok fikk jeg ikke registrert tegneseriene mine, for de står på kvisten, og der er det gørrkaldt.

Noen sparer på alle leste bøker uavhengig av hva de synes om dem, men jeg holder ikke ut å ha bøker jeg ikke liker i samlingen min. De forstyrrer bare. Noen bøker misliker jeg så sterkt at det ikke er nok å plassere dem i Fretex-kassen, men må ut av huset øyeblikkelig. Om det ikke er mulig, havner de i peisen. Mang en norsk samtidsroman har møtt en slik skjebne. Dette er for øvrig grunnen til at jeg har gitt et uforholdsmessig høyt antall terningkast seks, for jeg må altså minst like en bok for å beholde den, men mange er jeg glad i.

Selv om de kommer i tings form, kan jeg ikke hjelpe for å betrakte bøker som venner. Det er vel gjerne slik for de av oss som ikke har så mange av den levende sorten. Likevel er gode bøker betryggende nettopp fordi de ikke må behandles som venner. De har ikke et eget liv; de kan hentes frem når det passer, alltid tilgjengelig, alltid tålmodig. De kan sorteres. Lukes ut. Ingen hyl fra flammene.

Bildet så jeg først på bloggen Aroundbooks.

4 tanker om “Om å tyde bokhyller

  1. Bøker er en del av livet mitt, altså ikke bare fordi jeg leser dem, men fordi de jeg har lest, og planlegger å lese, er blitt en del av livshistorien min.

    Jeg bruker mye tid på bøker, til dels fordi lesetempoet ofte er lavt, og derfor tar de også mye plass i meg.

    Hvis du hadde sett bokhylla mi, ville du fått et litt skjevt inntrykk av hva jeg leser. Det er både fordi ikke alle bøkene er mine og fordi de fleste leste er lånte bøker. Det du kaller organisering av bokhylla, vel, det hadde fortalt ganske mye om meg!

    1. Jeg likte det med at bøkene blir en del av livshistorien. Det er jo slik det er, vi lever lesningen.

      Biblioteker er et virkelig godt påfunn, men det er nesten så jeg er redd boken skal være god når jeg låner en bok, siden jeg må levere den fra meg igjen, og selv om jeg skulle kjøpe en erstatter, vil det aldri være riktig den samme boken.

  2. Å sånn har jeg det også! Noen bøker er jeg skikkelig motvillig til å levere fra meg igjen. Ikke sjelden er dette bøker jeg kjøper, men som du sier så er det likevel ikke akkurat den boken som ga meg det jeg trengte da jeg leste, som fylte det lille tomrommet eller hva det var. Jeg vil likevel heller ha en “ny” bok enn å ikke ha den i det hele tatt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *