Hjemmelaget yoghurt

yoghurt

Når det er noe jeg gleder meg til å gjøre, hender det jeg utsetter det ekstra lenge fordi jeg frykter å bli skuffet. Enten av antiklimakset som følger måloppnåelse eller av risikoen for at jeg ikke vil få hva det nå enn er til, og da kan det være godt å glede seg i håpet enda en stund. Det er muligens et trekk ved meg jeg bør forsøke å endre på …

Jeg tenkte på hjemmelaget yoghurt i godt og vel et år før jeg endelig forsøkte, og fordi jeg mislyktes, lot jeg det gå enda et par år før jeg forsøkte igjen. Nå har jeg imidlertid fått teken på det og lager et par liter omtrent annenhver uke. Dette er oppskriften jeg bruker:

Ingredienser

melk (gjerne helmelk)
3 ss yoghurt naturell per liter melk

Utstyr

Det nødvendige utstyr for å lage yoghurt er slikt de fleste har hjemme, kanskje med unntak av et termometer. Sukkertermometere fås til rundt en hundrelapp i kjøkkenbutikker, men litt enklere vin-termometere koster enda mindre enn det på Europris. En kjølebag er også lurt å ha.

Fremgangsmåte

Det krever ikke så stor innsats å lage yoghurt, men selve prosessen tar noen timer, og det er derfor greit å velge en dag du har mulighet til å gå litt frem og tilbake fra kjøkkenet. Jeg bruker mye yoghurt i matlagningen og lager derfor to liter i slengen, men begynn gjerne med kun en liter.

Hell melken i en tykkbunnet kjele og la melken varmes opp til 80-90 grader ved middels til lav varme. Du kan se at melken begynner å nærme seg ønsket temperatur når det skummer rundt kanten på kjelen. Oppvarmingen tar tid, men langsom oppvarming reduserer risikoen for at melken skiller seg. Det er riktignok mulig å lage yoghurt på melk som har skilt seg litt, men resultatet blir småklumpete.

Ta kjelen av platen og avkjøl melken til omtrent 45-48 grader. Det går fortere om melken helles over i en kald form, eller settes i isvann, men det er ikke nødvendig. Når riktig temperatur er nådd, kan yoghurten vispes inn. Bakteriekulturen herfra vil omgjøre melken til yoghurt. Når du har laget din egen yoghurt, bruker du litt av den i neste omgang.

Melken skal så helles over i en eller flere passende beholdere. Jeg har et par store glass med skrukork jeg bruker, men har også brukt plastbokser. Nå skal blandingen inkubere og bli yoghurt. For at det skal skje, må den holde en jevn temperatur, og jeg synes dette er enklest å få til i en kjølebag. Jeg pakker beholderne inn i håndklær før de plasseres i bagen, og kanskje setter jeg også inn et syltetøyglass eller to med varmt vann for å være på den sikre siden.

Sjekk yoghurten etter tre timer. Den er klar om yoghurten slipper kantene når du beveger på beholderen. Er den ikke klar, lar du den stå en time til, og så videre. Her er det forresten greit å være klar over at inkuberingstiden påvirker smaken; den blir strammere med tiden, og noen lar yoghurten stå i noen timer etter den er klar, nettopp for å utvikle smaken. Når yoghurten er klar, settes den inn i kjøleskapet og bør få stå over natten før den brukes.

Dagen etter er yoghurten klar til å spises, og nå kan du tilsette smak om du ønsker det.

Ønsker du en tykkere yoghurt?

Jeg gjør det ikke hver gang, men når jeg har lyst på en tykkere yoghurt, siler jeg den. Dette gjøres enkelt ved å legge et rent osteklede (eller et ikke altfor tettvevd kjøkkenhåndkle) i en sil eller dørslag med en bolle under. Hell yoghurten i kledet og la stå til den har fått ønsket tykkelse. Jeg lar den stå i en time, men lar du den stå over natten (da er det i så fall nødvendig å sette hele innretningen i kjøleskapet), får du smøreost. Mysen som siles av yoghurten kan brukes i stedet for melk eller kraft i baking og matlagning.

Litt om holdbarhet

Hjemmelaget yoghurt er holdbar i minst to uker, men jeg har oppbevart yoghurt i en måned uten problemer. Avsilt myse kan holde enda lenger enn det, mens yoghurtost er holdbar i noen dager. Det har selvfølgelig også en del å si hvor ofte beholderne åpnes og tas ut av kjøleskapet, så det kan lønne seg å bruke flere beholdere.

Hva kan gå galt?

Når man snakker om et mislykket resultat i yoghurtlagning, dreier det seg gjerne om klumpete eller i motsatt fall tyntflytende yoghurt. Mest sannsynlig skyldes dette feil temperatur, enten den er for høy eller lav ved de forskjellige stadiene, eller en dårlig yoghurtkultur. Bruk derfor termometer, og bruk en yoghurt av god kvalitet uten tilsatt søtning, smak, stivelse, gelatin eller kremfløte. Bruk også rett mengde – det høres kanskje rart ut, men for mye yoghurtkultur kan hindre yoghurten i å sette seg skikkelig. Fordi yoghurt dannes ved hjelp av levende bakterier, kan resultatet variere litt fra gang til gang.

Heldigvis er selv et mislykket resultat sjelden så katastrofalt at det er uspiselig: Klumpete yoghurt får en jevnere konsistens om den siles, og tynn yoghurt er god til müsli eller i brødbakst.

Har du andre yoghurttips?

(Bilde: CC Scott Sherrill-Mix)

3 tanker om “Hjemmelaget yoghurt

  1. Så fint at du har fått dreisen på yoghurten nå!
    Pakke er underveis 🙂

    Klem fra Anne-Hedvig, med ønske om god jul. Sender noen ord snart.

  2. Hei ! Vil gjerne lage yoghurt selv, men blir forvirret over at noen på nettet sier at melken skal varmes opp til ca 45 grader, og noen sier til 80..90 grader..

    1. Det skjønner jeg. Nå er ikke jeg noen yoghurtekspert, men slik jeg forstår det, tar fermenteringsprosessen lenger tid jo lavere temperatur man varmer yoghurten.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *