Om kvinneroller og kake
Det er merkelig hvordan kaker plutselig er blitt et symbol på hva slags kvinnerolle en har tatt på seg: nostalgiske småbarnsmødre baker muffins med voldsomme mengder kremostglasur, og karriereorienterte mammaer lager kaker fra pose. (Mens karriereorienterte ugifte og barnløse damer kjøper franske makroner.) Selv har jeg laget rabarbrakake og sitronkake med helt vanlig melisglasur i sommer, men jeg vet ikke riktig hvor på “fortell meg hva du baker, og jeg skal si deg hva slags kvinne du er”-skalaen det plasserer meg.
Tidligere bakte jeg gjerne kake fra pose, og jeg pleide spesielt å kjøpe det for de anledningene jeg trengte et vellykket resultat. Posekakeblandingene er blandet etter en hel rekke prøving og feiling, og de er derfor vanskeligere å mislykkes med. Dog er det også vanskeligere å få dem skikkelig gode, men det er en annen sak. Jeg lagde altså posekaker fordi jeg ikke stolte på mine egne kakebakeevner. Siden har jeg tenkt en del på hvordan posekakene er selvlegitimerende: Når de først er i butikken og representerer en lettvint løsning på kakebaking, får de baking fra bunnen av til å virke vanskeligere, og derved virker det fornuftig å kjøpe posene. For hvorfor skulle vi ellers trenge snarveier til en oppgave som allerede er ganske enkel?
Jeg har i hvert fall ofte tenkt slik, men den tiden er over, for mer enn at de sparer kakebakerne for ekstra bryderi og unødvendig tidsbruk, er posekakene der nettopp fordi noen tjener uforholdsmessig mye penger på dem. Kanskje tar det fem-ti minutter ekstra å lage en kake fra bunnen av, og vanskelig er det ikke, med mindre man begynner med festkakene, men slike får man heller ikke fra pose.
Jeg kan også peke på at en posekake er langt dyrere enn en laget av selvblandede ingredienser, og dessuten skaper posekakene samlet sett mer avfall på grunn av mengdene med emballasje. Men det verste, det som virkelig ergrer meg, er at posekakeblandingene tar fra folk en mulighet for mestring og kreativitet. For det er nemlig ikke noe man kan kjøpe seg til!
(Bilde: CC Laura Taylor)
Ha ha – godt du gir blaffen i ytre ‘kakebaker-skalaer’! Jeg synes tankene dine er helt fornuftige.
Rabarbrakake er nå godt da, og jordbærne er rett rundt hjørnet.. Syltetøy av rabarbra og jordbær er heller ikke å forakte
Klem
Ja, det er godt! Vi skal plante rabarbra i høst, så denne gangen måtte jeg kjøpe. Men det må jeg vel neste år også, for de skal jo ikke plukkes av det første året.
Glad jeg er veganer, for da er posevarianten som regel utelukket. Det er gøy å lage ting fra bunnen! Også *smaker* det jo så mye bedre. Jeg er feminist, barnløs, og har høy utdannelse og krevende jobb, men jeg elsker da å bake både cupcakes med sølvpynt på og andre kaker for det
Hehe, ikke alle kan være like forutsigbare. Det er jo en klisje dette med at hjemmelaget smaker bedre, men etterhvert som jeg har spist mer hjemmelaget, har jeg begynt å kjenne på at fabrikklaget ofte har uidentifiserbare bismaker og i hvert fall altfor mye salt.
‘Uidentifiserbare bismaker’.. – ja, og de har i hvert fall mange E-stoffer som ikke er noe greit å proppe i seg!
Vet ikke om jeg er helt enig i deg om det med posekake og kreativitet. Selv bruker jeg posekake, litt pga det du selv nevner, at jeg vet at det funker.. MEN; jeg bruker posen/-e som base, og så leker jeg, bytter ut vannet med juice, putter i noe godt og ikke minst bruker ulike former, og kombinerer ulike kaker til nye og spennene kaker. Posen gir meg bare mer tid og plass til å utfolde meg med det jeg synes er gøy; å skape smaker og former. Å blande mel og vann er ikke en del av moroa for meg.
Jo, man kan nok også være kreativ med poser om man gjør som du, men når posene varieres så mye, lurer jeg på hvorfor du ikke heller tar deg bryet med å finne frem til noen skikkelig gode oppskrifter du kan lage fra bunnen av – og som du også vet fungerer
Når man lager kakene fra bunnen av får en også større erfaring knyttet til enkeltingrediensers smaker og virkning, og det gir større kontroll og flere muligheter i baksten.
Jeg bestilte Julia Childs seneste kokebok fra Amazon – utgitt i 1985 (nyutgave 2011), den er også med bilder! Veldig fin og pedagogisk.
Siden du har Julias bakebok, har du våget deg på super-sjokoladekaken hennes? (Den er omtalt som ‘… reine’ under Kaker i 1961-boken. Forsto det sånn at du har denne av Julia Child, pluss bakeboken? I siste utgave har hun endret litt på kakepynten.
Skal jeg bake en kake, skal det bli den! Hadde en super-oppskrift på rene konfektkaken (fransk, kalt ‘La Varenne’), men klarte å surrre den bort. Derfor interessert i en ny, god sjokoloadekake.
Jeg har ikke laget den ennå, men har merket meg den – den høres fryktelig god ut!
Her en norsk link til Julia Childs og Simone Becks (‘Simcas’) sjokolade-/mandelkake for dem som evt. ikke har noen av Julia Childs bøker:
http://www.klikk.no/mat/spise/article494807.ece
PS. Aner overhode ikke hvilken kvinnerolle man havner i om man serverer denne kaken (“Bonne femme”??) – den er vel helst for de større anledninger..