Rosendrømmer
Av alle småkakene mormoren min baker til jul, er det rosendrømmene man forsyner seg av først, og jeg liker dem så godt at jeg synes de kan bakes hele året. Bestemor skålder mandlene først (en ingrediens som for øvrig får kakene til å minne litt om makroner), og de blir nok penest da, men jeg tar meg aldri tid til det. Gode er de uansett.
Ingredienser
50 g mykt smør
1,5 dl sukker
1 egg*
50 g malte mandler
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
bringebærsyltetøy
* Egget kan erstattes med 1 ss malte linfrø pisket tykt med 3 ss vann.
Fremgangsmåte
Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egget (eller linfrøblandingen) og rør jevnt. Tilsett de malte mandlene. Rør sammen mel og bakepulver og ha det i smørblandingen. Bland alt raskt sammen til en deig.
Lag kuler av 1-2 teskjeer med deig. Her pleier jeg å bruke en måleskje, for da blir alle kakene like store – jeg pleier å få 40 stykker. Fordel kulene over to bakepapirkledte stekebrett og lag en grop med fingeren i hver kule. Hver grop fylles så med litt bringebærsyltetøy.
Stek kakene midt i ovnen ved 200 grader i 7-10 minutter. La dem kjølne på rist og ha dem så over i en lufttett boks.
Vi har i lang tid leid leilighet et sted hvor stekeovnen var i ustand. Dermed har det ikke blitt noe baking paa meg. Naa gleder jeg meg stort til aa kunne starte opp igjen med det. Siden hvetemelet i Italia merkelig nok ikke oppfòrer seg som det norske saa maa jeg eksperimentere og finne frem til norske oppskrifter som funker ogsaa her nede. I tillegg til at kaker av makron-typen er av mine favoritter, saa ser oppskriften relativt enkel ut og dermed skal den pròves ut i lòpet av vaaren. Haaper oppskriften faller i smak ogsaa hos italienerne. Nordmenn og italienere er ikke helt “paa bòlgelengde” naar det gjelder kaker og sòtsaker… Dvs. det er vel egentlig bedre hvis de IKKE liker kakene for da blir det flere paa meg!!
Hm, så rart at melet opfører seg annerledes i Italia.
Håer kakene faller i smak i hos deg i hvert fall
Kan være at melsortene (hvete) som brukes er noe forskjellige i Norge og Italia – med mer eller mindre gluten – , eller at det er forskjellig utmalingsgrad. Da vil jo resultatet ikke bli likt!
I kokeboken min (utgitt av Statens lærerinneskole i husstell 1955) står det:
“Men selv hvetemelet kan ha forskjellig bakeevne, fordi eggehvitestoffene skifter i mengde og kvallitet etter hvetemelets opprinnelse og vokseplass. Mel som er malt av ett enkelt hveteslag, vil derfor sjelden egne seg til allslags bakst; det kan være for rikt eller for fattig på glutendannende eggehvite, og gluten kan bli for kraftig eller for svak. Særlig kraftig er f.eks. kanadisk hvetemel i patentutmalning. Amerikansk vinterhvete er et middels kraftig mel, mens fransk og ungarsk hvetemel er betydelig svakere. Norsk hvetemel er også svakt. Kraftig hvete’ kalles ofte ‘hard hvete’, og svakere hvete kalles ‘bløt hvete’.
Kraftig mel gir meget seig deig som det er vanskelig å arbeide med. og fordi deigen er så elastisk, gjør den motstand mot å utvikle seg når kulldioksyd-blærene dannes. Vi sier at deigen ‘kniper’, og resultatet er gjerne at brødet blir for tett og rundt og har lite volum. Det får også seig skorpe.
Hvor kraftig mel en skal bruke, avhenger av hva en skal bake. (—) Det norskmalte hvetemel er malt av flere hveteslag; det er middels kreftig og kan brukes til de fleste slags hvetebrød. Mange blander det med litt kraftigere mel. Det melslag av utenlandsk malning som en best kan bruke til allslags bakst, er amerikansk vinterhvete i patentutmalning. Men baker en stadig flere slags brød og kaffebrød hjemme, lønner det seg å holde et par hveteslag. En bør da forhøre seg litt om merkene og prøve seg frem til de beste resultater.” -
‘Hard hvete’ ja, det er jo noe som heter durum-hvete (‘durum’ betyr hard) og brukes til pasta! Den er kanskje ekstra hard??
Mener at ‘Åpent Bakeri’ i sin bok (den har du, Heidi) skriver at de bruker forskjellige meltyper til de forskjellige typer bakst – dette er da for profesjonelle. Men du som baker så mye og så variert, kunne jo sikkert ha glede av å ta kontakt med gode hjemmebakerier (Bergen) og div. møller og høre hva slags type mel de har i posene sine. Det er jo konkurranse møllene i mellom. I det hele blir folk mer og mer matbevisste, så ikke urimelig at det etterhvert blir vanlig at man skal kunne velge mellom forskjellige typer mel spesialtilpasset bakverket man vil lage. Forhør deg gjerne også i noen av de snacksy-forretningene som er oppgitt hos Hellstrøm (vedlegg til boka hans).
Får du fatt i dette, blir kanskje bakverkene dine ENDA lekrere og delikate, og rundstykker & småkaker blir lette som fjær!
Hei igjen!
Siden jeg sitter og drunter med å legge meg, fant jeg fram Åpent Bakeris bok om brød.
S. 15: “Mange av kundene i Åpent Bakeri spør om vi bruker italliensk eller fransk brød i brødene våre. Men vi bruker bare norskprodusert mel.I motsetning til hva enkelte påstår, så er mel fra norske møller fantastisk bra.
Korn kjøpes på verdensmarkedet, og for at melet skal ha jevn kvalitet uavhengig av årstidsvariasjoner og produksjonsland, forandrer norske møller hyppig de kornblandingene de bruker. For eksempel varierer andelen hjemmeprodusert korn i norskmalt hvete fra 30 til 70 prosent.
Til å forsyne våre to utsalg, brukte vi i Åpent Bakeri i 2004 rundt 300 tonn mel, og 99 prosent av dette kjøper vi fra Cerealia (Regal). — i hovedsak det samme melet som du får kjøpt i vanlige matbutikker. I tillegg bruker vi noen typer spesialmel som vikjøper fra mindre møller.
Når du baker hjemme, kan du også eksperimentere med ulike meltyper. Flere steder i landet finnes det små møller som driver på tradisjonelt vis med produksjon av økologisk og steinmalt mel, og spesialbutikker og helsekostforretninger har et annet utvalg mel enn det du finner i nærbutikken. I hyllene kan du noen steder finne smaksrikt norskmalt mel fra Ottadalen Mølle, Volda Elektriske Mylne eller Stangeland Mølle i Sandnes, mens andre butikker kan tilby steinmalt durumhvete fra de italienske høyslettene i Puglia. Uansett hva du finner – kjøp et par poser og prøv deg fram.”
Dersom man vil eksperimentere utover Regal-melet, tar jeg med rådene tra Kokeboka 1955:
– Til små brødsorter som rundstykker o.l. bruker en helst mindre kreftig mel; det hever seg da godt og får den riktige, sprøe skorpe. Kavringer, skonroker og annet som skal bli sprøtt, skal også baker av mindre kraftig mel.
– Til fete deiger (wienerbrød o.l.) kan en bruke ganske kraftig mel, da fettet gjør deigen kortere og smidigere, og det ferdige bakverket sprøere.
– Til store, rundstekt brød må en også bruke kreftig mel, mens en til mindre brødtyper kan bruke svakere mel.
– Ungarsk (‘svakt’) hvetemel passer til småkaker, men ikke til større brødslag.
Disse kakene husker jeg at jeg elsket som liten. Eller jeg elsket egentlig det røde i midten
Men jeg tror aldri jeg har smakt de hjemmelaget. Jeg kommer vist fra en kjøpefamilie… 
Men jeg vet ikke om de smaker så likt kjøpekakene, altså
Mmm, disse må jeg prøve å lage en dag, tror jeg. Takk for tips!
Så fin blogg du har! Elsker headeren din, er så fan av bildene til hopper:)
Velkommen hit! Jeg har Hopper-bilder over alt hjemme – fint å “møte” flere som liker ham