Det kjennes fortsatt rart, at det ikke er Ulf og Alvin lenger, bare Ulf. De kom til oss for halvannet år siden, allerede voksne, og særlig moren min (som var på besøk på det tidspunktet) var forskrekket over hvor store de var. En favn med rotteparet var halvannen kilo med rotte. De bodde sammen, men slåss etter hvert så fælt at de måtte bo hver for seg, noe de levde rimelig godt med selv om rotter er flokkdyr, men i sommer døde altså Alvin av nyresvikt hjemme hos oss. Ulf ble eneste rotte i boligen, og det likte han nok godt, ettersom han plutselig fikk dobbelt så mye oppmerksomhet og tid til utforskning.
Nå er jeg alltid litt engstelig for at noe skal skje med småtrollene, men jeg ble ekstra engstelig da, og lurte på hvor lenge det ville ta før også Ulf ble syk, siden han hadde et av Alvins symptomer. Eller det var det jeg trodde, for Alvin hadde hudforandringer som jeg ble fortalt var knyttet til begynnende nyresvikt, men i går fikk jeg vite at det var feil. Hudforandringene til guttene kom av høye testosteronnivåer, noe vi jo alt visste de hadde på grunn av all slåssingen deres. Ulfemann er altså ikke syk (bank i bordet!), og om han eventuelt vil få nyreproblemer som broren, er han fortsatt helt symptomfri. Men han må likevel bade. (Usj!)
Lat er han riktignok blitt, men det er lov for en to år gammel rotte.
08.10.2009, 03:11 | 
Små venner | 
RSS
| 
Legg igjen en kommentar | 
Tilbaketråkk
08.10.2009 at 15:18
Så fin han er! Rotter er kule. Har aldri hatt et spesielt nært forhold til noen rotte, men tror nok ikke at det skulle blitt noe problem
08.10.2009 at 15:40
Hehe, nei det pleier ikke være det. Egentlig minner de mye om hunder i måten de knytter seg til folk synes jeg. Ikke alle da, men mange inkluderer menneskene de bor sammen med i flokken, og det synes jeg er ganske spesielt. Før hendte det at Ulf “stelte” håret mitt, og det gjorde litt vondt til tider, men jeg synes det var koselig at han ønsket å gjøre det. Nå er han mest opptatt av å komme inn i munnen min for å smake på det jeg har spist, men det får han ikke lov til…
08.10.2009 at 18:50
Hei Heidi,
Det er bare hyggelig at du spør
Jeg skal legge ut nye ting neste onsdag/torsdag og da vil den grå vesken som er avbildet på bloggen bli lagt ut for salg. Ellers har jeg planer om å lage flere ja, men ting tar gjerne litt tid 
Jeg syr også på bestilling så om du ser noen stoffer du liker må du ikke nøle med å sende en mail!
Bokbloggturnè har jeg aldri kommet over tidligere, men det var en veldig god idè. Nå har jeg nettopp vært å handlet meg siste boka i Twilight-serien, så det ligger ikke helt på samme nivå her..men jeg satser på at den gir noen timers underholdning på togturen hjem i alle fall
09.10.2009 at 19:37
Hallo, Gunn -
Har du blogg? Vil gjerne ha linken så jeg kan titte på den.
Satser på å skrive til deg i morgen, Heidi!
Klem til dere begge fra AH
10.10.2009 at 15:10
Det er ikke Kalamari-Gunn, men du finner bloggen til denne Gunn-en ved å trykke på nvanet hennes.
09.10.2009 at 19:59
Åååå, den er jo søt, da!
Ligner liksom ikke de rottene jeg er redd for.
10.10.2009 at 15:15
Hehe, jeg er også litt redd for villrotter (selv om jeg er grulig fascinert av dem), men Ulf er så vennlig mot mennesker at det ikke går an å være redd han.
10.10.2009 at 03:16
Hei Ulf!
10.10.2009 at 15:19
Hilsen overlevert
10.10.2009 at 16:25
Forresten, Heidi, har du lyst å kommentere nyeste innlegget mitt?
Har prøvd å skrive om den kristne troen og resultatet ble ikke så verst om du spør meg…men vil gjerne høre andres tanker.
10.10.2009 at 22:45
Har han en egen sovepose? Det ser slik ut på det nest siste bilde. En minisovepose. Hvor gammelt er egentlig 2 år for en slik som han?
Her i Oslo arrangeres det guidet rottesafari i kloakken har jeg hørt. De lever jo fritt der nede så det blir ikke som å gå i dyrehage hvor de holdes fanget. Tenkte jeg skulle unne meg en lite “ferie” (jeg drar nesten aldri noe sted) ved å være med på det den sommeren her, men det ble ikke noe av det. Får satse på neste sommer.
10.10.2009 at 23:03
Det på nest siste bilde er en slags seng/madrass – det skal liksom se ut som en bil. Jeg har laget en sovepose til han en gang, men han liker best å sove i høyden, så han har hengekøyer med lomme på som blir som soveposer.
2 år for en rotte blir ca 60 år for et menneske.
Jeg har hørt om disse safariene, det høres artig ut!
11.10.2009 at 20:19
Hvor gammel er det vanlig for en rotte å bli, 3?
11.10.2009 at 20:56
Det varierer veldig, men det er vanlig å bli mellom to og tre år. Noen få lever til de er fire, og jeg har hørt om noen som har levd til de er fem. De vanligste dødsårsakene er luftveisinfeksjoner (noe man regner med at de har fra fortiden som forsøksdyr), svulster og nyreproblemer. Viltlevende rotter lever gjerne ikke lenger enn ett år, mange dør før de er et halvt år.
29.10.2009 at 03:12
ååh, jeg elsker rotter. Vi hadde fire stykker for ikke så lenge siden. Pilt, mister Pink, Åge og Danny. Hihi, de var søøøte. Ørkenrotter det da. Pilt var 1 kull gamlere enn sine brødre. Gikk greit å bo sammen leeenge, helt til han tilslutt klikke på mister Pink. Da måtte Pilt flyttes for seg selv. Så at han ikke trivdes i det hele tatt, så måtte avlive
Men tror det var det beste. Liker ikke se at han ikke trivdes, var jo vant med å være sammen med sine brødre! Uansett, ønsker meg rotter igjen, men blir nok ikke med det første.
så søt han der var da!
29.10.2009 at 17:37
Hei!
Jeg merker at det kan være ekstra vanskelig å tilfredsstille flokkdyrs behov i fangenskap, ettersom de også klart har hver sin personlighet, som gjør at de valgene av kompiser vi tar for dem ikke alltid passer med hva de hadde valgt for seg selv. Så kan de ende opp alene, som jo mange takler dårlig, og det er jo alltid veldig leit
10.11.2009 at 15:21
Hei Ulf!
Ulf er jammen meg stor og fin, særlig om man sammenlikner med de skremmende små rottene jeg hadde.
10.11.2009 at 20:32
Han er vel egentlig litt i største laget, men veldig god