Takknemlighet: den gode avhengigheten


Her i leiligheten vår er vi fire stykker, to mennesker og to rotter (Levi og Mateo). Rottene er to år gamle, og det vil si at de er pensjonister. De av dere som har hatt eldre rotter, har kanskje erfart at de har en ganske unik evne til å produsere klin – uten å gå i detaljer – og det var nettopp under burvasken i går at jeg fikk ideen til dette innlegget.

Rotteburet var ekstra ille denne gangen, og jeg var derfor temmelig misfornøyd under mesteparten av økten, inntil den litt irriterende takknemligheten meldte seg: For er det ikke et privilegium å få lov til å stelle for to aldrende rotter? Er det ikke et privilegium å oppleve at det er behov for meg?

Det fikk meg til å tenke litt på opphøyelsen av individualitet og uavhengighet i vårt samfunn. Tendensen kommer til syne på mange måter, for eksempel i råd som gis knyttet til parforhold, hvor det legges stor vekt på at de to partene må passe på å ivareta hver sin selvstendighet for ikke å bli for avhengig av hverandre, og man må for all del ikke gå ut ifra at forholdet kommer til å vare livet ut. Det er kanskje noe lurt i det, men på den annen side tror jeg vi nettopp har et behov for både å være avhengig av noen og få kjenne på andres avhengighet av oss selv. Vi har et behov for å være en integrert del av et fellesskap. Vi har et behov for å være … behøvd.

I denne spalten er jeg som regel takknemlig for noe som gis meg, men denne måneden er jeg nettopp takknemlig for at jeg har både rotter og mennesker i livet mitt som lar meg gi. Med denne vrien synes jeg det er passende å heller ta denne månedens takk som en slags utfordring til meg selv – og til dere, om dere vil: Hva kan jeg gjøre for å fylle andres behov for å gi og være behøvd?

Hva er du takknemlig for denne måneden?

(Bilde: CC PipeStone)

10 tanker om “Takknemlighet: den gode avhengigheten

  1. Å fortelle når noe er galt. Selv om ikke noen kan gjøre noe fysisk/i praksis med situasjonen, kan man få vise sin medfølelse. Det er viktig å kunne få lov til å sende tanker.

  2. Fint innlegg. Du skriver alltid så fint om ting som man egentlig kanskje vet, men ikke har satt ord på så mange ganger.

    Et liv der ingen trenger noensinne meg hadde nok vært et ganske tomt liv. Vi er sosiale dyr vi menneskene, og vi bryr oss mer om å ha et fellesskap med andre mennesker enn de fleste nok reflekterer over i det daglige. Vi motiveres til å gjøre absurde ting så lenge det innebærer å bli akseptert eller å unngå å bli isolert. Jeg synes denne balansen mellom individualisme og kollektivisme er interessant og noen ganger litt vanskelig.

    Tommel opp for rotteinnlegg forresten – vil gjerne høre mer om Mateo og Levi 🙂

    1. Takk! 🙂

      Rottene er egentlig litt vanskelige å skrive om, synes jeg, for de er så daffe og sjenerte. Vi får nesten ikke tatt bilder av dem, og det skjer egentlig ikke så veldig mye som jeg tror er interessant for andre, selv om vi jo har det fint sammen og alt sånt.

  3. Noe av dette blir veldig klisjé, men jeg er takknemlig for:

    at jeg bor i et forholdsvis trygt land.
    at jeg har snille foreldre.
    at jeg hver dag kan spise meg mett og drikke rent vann.
    at jeg kan blogge gratis
    at min avdøde mormor var et stort forbilde for meg
    at det faktisk finnes noen som synes det jeg sier er interresant
    for bøker, og alt de kan lære meg.
    at jeg kjenner så ulike mennesker.
    at alle sansene mine og kroppen min fungerer
    at jeg har fått en evne til å tegne noenlunde bra
    at jeg tror på Gud, og dermed også en mening med livet.

    ..kommer ikke på noe mer akkurat i skrivende stund..men er nok mye mer som burde nevnes sikkert.

    Og til det du skriver om at avhengighet kan være bra..jeg leste nylig en artikkel på forskning.no (her: http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295840 ) som forteller at gifte par har mye større sjanse statistisk sett for å gå fra hverandre om de ikke har barn sammen. De er ikke like avhengige av hverandre kan man si..så derfor synes jeg at det passet inn. Når ansvar og avhengighet ikke blir ansett som like viktig som før, så er det klart at det påvirker også kjærligheten – selve definisjonen av hva kjærlighet er. Den blir ikke lenger et valg som tåler store hindringer, men en naiv følelse, som ikke er klar for mye motstand.

    Du kommer med en utfordring til leserne om hva en kan gjøre for å fylle andres behov og være behøvd. Jeg tror jeg har funnet et svar på det spørsmålet, men det er enda litt for personlig til at jeg vil dele det på noen blogg.. 🙂 Vi kan jo snakkes om det ved en annen anledning muligens.

    Har du funnet et svar på spørsmålet ditt også?

    1. Det var jo en fin liste det! Og takk for en interessant lenke! Jeg tror det er mye i det du skriver om at vårt syn på kjærlighet påvirkes av hvor avhengige vi føler vi er av andre. For vi er jo fortsatt avhengige av hverandre, kanskje mer enn noen gang nå som arbeidsdelingen og spesialiseringen i samfunnet bare blir større, men vi liker liksom å late som at vi står på egne ben likevel.

      Ellers har jeg nok ikke funnet et slags endelig svar på utfordringen min, så jeg er spent på hva du er kommet frem til 🙂

  4. Fint, Heidi!

    Denne måneden er jeg ekstra takknemlig for å ha mat på bordet, for leiligheten vår og for lamper og levende lys inne, når det begynner å bli mørkere ute.

    1. Takk, Ine! Det var fine ting å være takknemlig for. Her er det fortsatt litt for klamt til å brenne levende lys, men det er veldig koselig med lys om høsten 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *