Use it up, wear it out …
På loppemarked
Da jeg først begynte å lete etter informasjon og inspirasjon til det å leve enklere, var det et slags motto som gikk igjen på de nettsidene jeg fant frem til:
Use it up, wear it out, make it do or do without.
Jeg har virkelig sansen for dette, men etter å ha prøvd å leve etter det i drøye tre måneder, er jeg blitt overrasket over hvor utfordrende det faktisk kan være. I et samfunn hvor overflod er blitt normalisert og noe vi alle visstnok fortjener, virker det nesten naturstridig for meg å forsøke å begrense mitt personlige forbruk.
Smutthullet jeg og mange i min situasjon benytter oss av, er å handle brukt. Vi besøker loppemarkeder, Fretex, Finn, Epla, Etsy og så videre mens vi tenker at vi gjør noe positivt for miljøet ved å handle brukt fremfor å bidra til etterspørselen av flunkende nye klær, nips og annet. Men det har gått opp for meg at det å handle brukt ikke automatisk er miljøvennlig og ikke nødvendigvis bidrar til et enklere liv. Noe mindre materialistisk er det i hvert fall ikke.
Det å endre forbruket er en viktig del av det å leve enklere og mer miljøvennlig, og her er det i hovedsak snakk om to strategier som må anvendes samtidig: Vi må begynne å handle andre varer enn vi tidligere har gjort (som brukt fremfor nytt) og vi må la være å handle når vi har nok.
Blant målene jeg har satt meg for dette året, er at jeg for hver ting jeg kjøper skal være bevisst på at det går på bekostning av noe annet. I dag har jeg en tilføyelse:
Jeg skal ikke kjøpe noe jeg ikke er villig til å bruke opp eller slite ut.
Selv om jeg har stor tro på å levere ting jeg ikke lenger trenger til Fretex, og selv om jeg vet at det alltid vil være en sannsynlighet for at jeg endrer behov med alderen, synes jeg det er et godt utgangspunkt å ha. Jeg må spørre meg: Ønsker jeg å ha denne telefonen i hendene de neste 3-4-5-6-7-8 årene til den ryker? Vil jeg trives med å fortsatt ha dette bildet på veggen om tyve år? Ønsker jeg å gå med og vaske denne genseren de kanskje flere hundre gangene det vil ta før stoffet slites ut og er klart til å bli filler? Vil jeg gledelig pakke denne tingen ned og opp igjen sammen med resten av sakene mine neste gang jeg skal flytte?
Det høres kanskje litt tullete og ekstremt ut for oss som er vant med at vi alltid er omringet av valgmuligheter for det aller meste; vi som kan se på gjenstandene vi omgir oss med som oppbrukte bare de er gått ut av mote. Men må ikke slike spørsmål være konsekvensen av et ønske om å leve bærekraftig? Og gir ikke slike spørsmål en god anledning til å hedre virkelig godt håndtverk og de gledene vi tross alt kan få fra materielle goder?
(Bilde: CC Ziv Turner)
Jeg synes det er beundringsverdig at du går inn i dette prosjektet med hjerte og sjel som du gjør. Jeg skjønner at du synes det er vanskelig – jeg synes det er vanskelig selv. Men det er en flott verdi å prøve å leve etter, så jeg setter stor pris på å lese dine erfaringer og tanker om dette!
Takk for en fin kommentar! Det er litt godt å vite at jeg ikke er alene, og at jeg ikke er den eneste som synes det er vanskelig – men som likevel prøver
Jeg synes du er inne på mye viktig her, og jeg er helt enig med deg at det ikke er lett! Ville bare føye til et lite tips som funker for meg: unngå butikker! Spesielt kjøpesentre. Det er faktisk lettere å la være å kjøpe nytt når man ikke ser hvilke fristelser som finnes
Det er et godt tips!
Jeg opplever samtidig at jeg ofte får kjøpetrang av å lese blogger. Jeg følger en del bloggere som ofte skriver om gjenbruk og det å leve miljøvennlig, og ironisk nok merker jeg at jeg blir rastløs når de blogger om bruktfunn av diverse slag – ting jeg vet jeg vil finne om jeg drar på Fretex.
Kjempegodt innlegg!
Jeg hadde et personlig shoppingbudsjett på 200 kr i måneden mens jeg hadde Maganda som heltidsjobb og det gikk egentlig kjempefint. Utrolig hvor langt man kan strekke en 200-lapp.. Men så hadde jeg fullstendig kjøpestopp en periode og da la jeg merke til hvor vanskelig det egentlig er å ikke kjøpe noe som helst!
Jeg er helt enig med at det å kjøpe brukt ikke nødvendigvis gjør at man får mindre forbruk, lever mer miljøvennlig eller får et enklere liv. Og på en måte tror jeg at det vi har Fretex o.l. gjør at grensen får å kjøpe nytt er blitt lavere. Er litt enklere å “rettferdiggjøre” et utskifte av f.eks sofa når man kan levere den gamle til Fretex (så noen andre kan bruke den videre) enn å kaste den.
Tenker mange (meg inkludert) kunne hatt nytte av å tenke mer på nytteverdien og ønske om å bruke og beholde nye innkjøp lenge enn å bare tenke på prislappen når man handler brukt.
Gleder meg til å lese videre om dine erfaringer med det nye kjøpsløftet, og lykke til!
Takk
Jeg synes det er ganske imponerende at du klarte deg med bare 200 kroner måneden til personlige ting! Jeg bruker mer enn det på bøker hver måned … Og at du har prøvd deg på fullstendig kjøpestopp!
Jeg synes du har et godt poeng når du sier at Fretex o.l. kan gjøre det lettere å skifte ut ting. Jeg har tatt meg i å tenke slik mange ganger, at det er OK å kjøpe flere ting så lenge jeg lar tingene “fortsette i omløpet” og ikke kaster dem.
Hm…m..m..m.
“å la være å handle når vi har nok.” sier du?
Da er jo spørsmålet “når har vi nok?”
Det viser seg jo at for nordmenn er det vanskelig å la være å handle selv om man er blakk! De fleste har gjeld!
Og tenk f.eks. på at forbrukerne nå klager på norsk matvarehandel, at de har for dårlig vareutvalg. Særlig gjelder det ferskvarediskene sier forbrukerrådet.
Samtidig er det et stort problem at vi kaster så mye mat, og det er nettopp fra ferskvarediskene som det kastes mest.
Jeg syns det er skrekkelig at bakeren må tilby meg 19 ulike brød, så jeg har noe å velge i når jeg kjøper mitt ene!
Så går jeg fra bakeren og tenker ikke på at han kaster de andre atten brødene som jeg ikke valgte, mens han samme natt baker 19 nye som jeg kan velge blant neste dag.
Takk for fint innlegg.
Det er et godt spørsmål. Jeg har en forestilling at vi med øvelse vil se hva vi trenger og ikke trenger selv, men jeg har ikke til fulle erfart det, så jeg vet ikke helt …
Jeg er helt på linje med deg når det gjelder valgmuligheter og kasting av mat. Vi bør tenke mer på kostnadene av alle disse valgmulighetene!
Bra og fornuftige tanker, Heidi! Ønsker deg ellers god påske.
Takk, Anne-Hedvig! jeg ser forresten at jeg har glemt å svare på en e-post fra deg … God påske til deg og Lille!
Tror jeg har noen nye Lille-bilder på lur – sender dem i løpet av påsken. Har tenkt litt ellers rundt innlegget ditt. Veldig enig i at man skal bruke opp ting/slite dem ut, og ikke kaste mat. (Sofaen hjemmenfra – innkjøpt 1940 til mine foreldres bryllup – lever videre hos en ung slektning av meg. Min egen to-og-en halv-seters som jeg kjøpte da jeg flyttet i 1985, er også still going strong). Men du er ung, og ennå ikke helt etablert. En del ting vil dere nok trenge når dere kjøper egen leilighet! Du må ikke være så streng mot deg selv at du ikke unner deg produkter som er nesten nødvendige i et liv 2011. Å gå helt tilbake til livet på 50-tallet kan bli for mye.. Jeg er i hvert fall fornøyd med data(3 år), TV (15 år), mobil (5 år), og kjøkkenmaskin! På den annen side bruker jeg tekniske produkter til de går i stykker. Møbler og annet har jeg fra mitt barndomshjem. Treski og bambusstaver… Ingen moteslave her! Jeg tenker generelt hvis jeg fristes i butikker: “TRENGER jeg virkelig dette”?
PS. Se på NRK2 kl 18.00 hvis du har anledning – nydelig og klokt program!
Ad innkjøp: har lyst til å kjøpe bøkene til Per Fugelli og Jon Schau! Så får vi se om det blir påfyll i bokhyllen.. Givende bøker regner jeg nesten ikke som ‘konsum’.
Du er veldig flink til å praktisere måtehold!
Det var et fint program. Jeg så det på nett-TV for ett par uker siden. Jeg liker Per Fugelli godt! Og jeg tenker egentlig likt som deg når det gjelder bøker – jeg hadde ikke hatt mange av de tankene jeg har, om jeg ikke hadde lest mange bøker. Jeg kunne jo vært flinkere til å bruke biblioteket, men bøker står likevel i en særstilling hos meg.
Det er noen ting vi kommer til å “måtte” kjøpe når vi flytter, men jeg håper jeg klarer å begrense meg og ikke hele tiden finne på nye “behov”. Tommy er måteholden av natur, så det hjelper
For en fin blogg!
Jeg har tenkt mye på både det du skriver og det som nevnes i kommentarene her. Problemet er jo egentlig ikke løst om man flytter kjøpetrangen fra én type ting til en annen (selv om det selvfølgelig er bedre å kjøpe masse brukt enn masse nytt).
Selv prøver jeg å ha et veldig bevisst forhold til hva jeg kaster, og jevnlig gå gjennom tingene mine for å få oversikt over hva jeg faktisk har. Dessuten har jeg en liste hengende på kjøleskapet der jeg skriver opp alt jeg kaster av mat – ikke at det har så mye å si i praksis, men jeg liker å tro at det får meg til å tenke om litt ekstra om og se etter om jeg ikke har noe liggende som bør brukes før det blir dårlig.
Kan ellers underskrive på rådet om å unngå butikker – det er ikke måte på hvor mye jeg oppdager at jeg “trenger” hvis jeg av en eller annen grunn må oppholde meg i strøk med mye butikker.
Takk for en fin kommentar
Vet du, jeg har også tenkt på å lage en slik liste som du nevner. Jeg har ikke gjort det ennå, og det skyldes vel at jeg er litt redd for hva resultatet blir – selv om jeg jobber med saken. Jeg synes du er modig som tør å ha en slik liste!
Vel, jeg er faktisk mest overrasket over hvor lite som står skrevet der! Trodde det skulle være mye verre, men den siste måneden har jeg faktisk bare kastet litt brød som var blitt muggent og løk som ble brent. Den burde jo selvsagt være tom, men det kunne nok vært verre. Jeg gjør meg nok litt ekstra flid for å slippe å skrive opp ting på lista, ja.