Takknemlighet: lesning
“Woman Reading” av Alexander Deineka
I fjor startet jeg et mitt lille takknemlighetsprosjekt, hvor jeg i midten av hver måned skal skrive om noe jeg er takknemlig for, for så å vise til en organisasjon eller et tiltak som gir akkurat dette til andre. Tidligere vært takknemlig for utdannelse, selskap, rent vann, helsetjenester, mitt daglige brød og varme.
***
Min første spalte om takknemlighet handlet om utdannelse. Da var jeg midt i vårsemesterets eksamensinnspurt, og nå er er jeg midt i begynnelsen av nok et vårsemester. Jeg synes det er passende at jeg også nå skriver noe læringsrelatert, så denne måneden er jeg takknemlig for lesning. Ikke bare er jeg takknemlig for leseevnen jeg lærte i skolen, men jeg er også takknemlig for at jeg lever slik at jeg har tid, mulighet og ressurser til å lese på fritiden. (Altså når jeg ikke leser pensum!) Jeg leser skjønnlitteratur, religionsbøker, kokebøker og mer eller mindre nyttige bøker - samt mengder av blogger og nettsider! Kanskje kan jeg også legge til at jeg er takknemlig for at jeg faktisk har lyst til å lese, for ikke bare kan jeg lete meg frem til bøker og nettsider om emner som allerede interesserer meg, men ofte er det nettopp lesningen som bringer meg til nye interesser. Lesning gjør i det hele tatt livet mitt rikere på så veldig mange måter.
Jeg skal ikke lyve; jeg har ikke bibliotekskort og har ikke besøkt et bibliotek siden tenårene. Jeg foretrekker å kjøpe bøkene mine og ellers hente annen informasjon fra nettet, for tanker om tilbakeleveringsfrister og småskitne bøker gjør meg rett og slett litt stresset. Men jeg er likevel glad for at bibliotekene er der, skulle jeg en gang trenge et. Ikke minst er jeg takknemlig for at bibliotekene er der for alle miljøenglene uten eiertrang og ellers alle som ikke har råd til å kjøpe alle bøkene de leser. Denne månedens takk rettes derfor først og fremst til de norske folkebibliotekene, som Bergen Offentlige Bibliotek eller Deichmanske bibliotek i Oslo.
Hva er du takknemlig for denne måneden?
Ja, lesning er herlig, og en stor del av livet! Men rart å tenke på at vi levde 5-6 år i barndommen uten å kunne lese. Lurer egentlig på hvordan det var.. Jeg tegnet masse, og ble lest for – så kanskje var det ikke et savn. Hva med deg?
Ja, jeg tegnet også mye, og ellers ble jeg lest for – også lenge etter at jeg lærte å lese selv, for jeg likte det så godt. Det har sine fordeler og ulemper begge to, egentlig, men jeg kan uansett ikke huske at jeg savnet det å kunne lese. Var kanskje mer opptatt av å lære meg å skrive.
For en flott ting å være takknemlig for. Det er ikke en ting jeg har tenkt på at jeg faktisk kan. og at det er noe vi burde være veldig takknemlig for. Det er jo med på å gjøre hverdagen vår enklere, mer fantastisk og ikke minst spennende med tanke på historiene vi kan lese
Og tusen takk for kjempefin hilsen på dagen min. Og du har så rett, jeg er veldig glad for at ting ikke ble som jeg trodde da jeg var 15. Er det som er så spennende
Vi vet ikke hvordan ting blir
Ja, jeg oppdager stadig ting jeg har eller kan som ikke er en selvfølge for alle rundt i verden. Det er rart å tenke på at det er så mange som ikke kan lese. Det finnes jo en del av dem i vestlige land også, men majoriteten er vel i samfunn hvor man ikke er like avhengige av å kunne lese og lage tekst som her i Norge. Det er uansett en evne som åpner muligheter.