Erkjennelser

Vi kan være vakre

 The absence of flaw in beauty is itself a flaw. – Henry Ellis

Det hender at jeg himler med øynene når jeg leser blogger, og det temaet som oftest fremkaller denne himlingen er kropp og utseende. Vi er nok alle litt forfengelige, uten at det nødvendigvis er noe i veien med det, men verre er det at vi lever i et samfunn som i stor grad legger opp til at vi skal bekymre oss over ubetydeligheter som rynker, strekkmerker, cellulitter og gnisselår. Jeg har falt i fellen selv, og har et månedlig svart hull hvor jeg er ekstra mottagelig for sprøyt, men så kommer jeg igjen til bevissthet slik at jeg kan himle litt med øynene av meg selv.

Det hender, men ikke ofte, at jeg ser bloggere som åpent og eksplisitt omfavner egen kropp med alt den er. Jeg ser av og til jenter som spøker litt om en og annen “skavank”, men som regel skinner misnøyen igjennom. Livets merker omtales nesten utelukkende som et problem, og jeg synes det begynner å bli litt kjedelig. Jeg savner flere jenter som synes de har en fin kropp akkurat slik den er, og som tør å dele akkurat det med omverdenen, for så å gå videre til et litt bredere spekter av temaer.

The perception of beauty is a moral test. – Henry David Thoreau

Det verste er heller ikke at jenter lufter kroppsmisnøyen åpenlyst, men at dette oppfattes som inspirerende. Det gir visstnok et spark i enden til dem som ønsker å forandre seg, slik at bloggleserne også kan sløse bort penger på produkter som ikke virker, og ikke minst, sløse bort tid og krefter på en uro som ikke vil lede dem noe nærmere en “perfekt” kropp, men som heller vil bidra til en grunnleggende utilfredshet med egen kropp og tilværelse. Dette er ikke inspirerende, det er ødeleggende.

Noen “skavanker” lar seg rette opp, men før eller siden vil det dukke opp noe som ikke lar seg rette. Menneskekroppen forfaller, og man kan enten glede seg over de merker et levd liv setter på kroppen, eller kaste bort livet på å stresse over ubetydeligheter.  

The trouble with always trying to preserve the health of the body is that it is so difficult to do without destroying the health of the mind. – Gilbert K. Chesterton

For selv så fint det er å pynte seg - og det er heller ingenting galt i det –  er vi likevel så mye mer. Velger vi å bruke tid på å bekymre oss over (eller forsøke å bekjempe) rynker, strekkmerker, cellulitter og gnisselår, unnlater vi å se den skjønnhet disse tilfører kroppen. Vi tillater oss å være mindre enn vi er, mindre enn potensialet i oss tilsier at vi kan være. Vi kan være vakre, men bare om vi slutter å bekymre oss så mye over ikke å være pene.

(Bilde: Werwin)

***

Caroline har forresten bedømmet bloggen min i hennes faste spalte for slikt, se her. Noen vil kanskje se at jeg har fulgt opp noen av tipsene hennes.

12.09.2010 av Heidi Terese
Kategorier: Erkjennelser | Merkelapper: andre bloggere, egenverdi, kropp, sitat, syting | 11 kommentarer