Det er forresten mange arter hvor de tilhørende individene har sex for andre grunner enn bare reproduksjon. Det at det er mye vi ikke vet, mener jeg taler for at vi ikke skal sette mennesket i en særstilling. Det virker på meg som jo mer vi får greie på, jo mer ser vi likhetene mellom oss og våre medskapninger.

Hovedgrunnen til at jeg tror at dyr har like stor mulighet til å ha kontakt med G-d er at jeg har opplevd at enkeltindivider (rotter og hamstere) til tider har utstrålt den samme energien som mennesker som man vil si er “fylt av ånden”. Jeg har følt en åndelig tilknytning i øyeblikket lik den jeg også har følt med mennesker som jeg f.eks. har bedt sammen med. Jeg må understreke at jeg tror her, og ikke vet, men jeg tror ikke noe mindre på dette enn jeg tror på G-d i seg selv.

Jeg mener ikke at jeg finner så veldig mye i Bibelen som taler for andre dyr som religiøse skapninger, mest det at jeg ikke finner noe som utelukker dette. Det er fortsatt deler av Bibelen jeg ennå ikke har lest, så jeg skal ikke være for skråsikker, men jeg leser tekster av teologer og kristne filosofer som beskriver mennesket som et dyr. Flere mener at vi har evner som setter oss i en særstilling, i at vi har et større ansvar, men at vi like fullt er dyr.

Jeg anbefaler dette tekstutdraget som et tillegg til det jeg har skrevet om mennesket som dyr:
http://www.animal-rights-library.com/texts-m/clark02.htm

Jeg kom med et eksempel på en forskjell. En annen forskjell er årsak og refleksjon til seksuell atferd, det er visstnok bare et par dyr som har sex med årsak i nytelse, ved siden av mennesket. Men det er jo ganske vanskelig å vite ting for sikkert, siden det er vanskelig å forske på hvordan dyr tenker. Vi må nok innrømme at det er mye vi ikke vet.

Jeg tror at mennesker og dyr er i slekt, fordi vi er en del av den store naturen. Og alt i naturen er i slekt. Men jeg tror ikke naturen skilles mellom dyr og planter. Jeg tror den skilles mellom mennesker, dyr og planter. I en stor helhet. Disse skillene betyr ikke at man nedvurderer de andre gruppene.

Jeg kan ikke huske å ha lest i Bibelen at dyr har kontakt med Gud. Vil du si noe om hvorfor du tror dette?

Hvordan kan du med sikkerhet hevde at bare mennesker har mulighet for religiøs tenkning? Jeg kan ikke se at det finnes noe belegg for dette i verken Bibelen eller vitenskap. Nå er det selvfølgelig flere teorier om hva religion er, og det er klart at rotter ikke feirer sabbat i synagogen, men vi kan for eksempel ikke med sikkerhet si at det ikke finnes noen mulighet for at de ikke kan ha kontakt med G-d og leve et åndelig bevisst liv – som også er/kan være en del av religiøsitet. Jeg er blant de som helt klart tror at ikke-menneskelige dyr kan ha like stor kontakt med G-d som det mennesker kan ha.

Og hvis det skulle være slik at du har rett, og at andre dyr ikke kan dette, er én egenskap alene nok til å si at mennesker ikke er dyr?

1. Karaktertrekk (gode/ dårlige egenskaper)

2. Evne/kvalitet (kjemiske egenskaper).

Mennesker har andre karaktertrekk og evner enn dyr (og kvalitet, hvis man ser på gjennomssnittlig levealder). Jeg kan kalle religiøs tenkning for en egenskap, og den er det bare mennesker som besitter.

http://ungkristen.com/2007/06/14/krigen-mellom-kirke-og-vitenskap/

En ting er hva Bibelen sier, en annen ting er hva kirken har sagt gjennom historien. Vi kan vel være enige om at den på mange områder ikke har stemt overens med Bibelens ord. Du sier selv at det er mange måter å tolke Bibelen på. Hva med historien om Noah, som tok med seg alle de dyra, men lot de falske menneskene bli igjen? Jeg er nok uenig med deg i at det finnes grunn til å skade dyr gjennom Bibelen. Men Bibelen er ikke perfekt den heller, for den er skrevet av mennesker, påvirket av kulturen på det stedet og i den tiden. Og kulturer har alltid mørke sider ved seg. Jeg tror at mennesket er noe eget, men å mene det betyr ikke at man plasserer dyr på en annenrangs liste. Jeg tror bare ikke at mennesker er dyr. Akkurat som dyr ikke er planter. Det betyr ikke at noen er mer verdt enn andre.

“Menneskeverdet” fikk sin sterkeste “talsmann” i Gudsordet: “Ethvert menneske er mer verdt enn hele verden.”

Dette å bli gitt verdi, utenfra, av Gud, uten årsak eller begrunnelse, det er det foreldre gir sine barn.
Denne følelsen av verdi søker ethvert menneske etter å oppfylle, forstå, finne tilbake til, og å gi videre.

Hinduistenes forhold til dyr er jo fantastisk, men deres høyaktelse og respekt for dyret ligger i at et menneske kan være gjenfødt i det dyret. Derfor må det ikke slaktes/drepes.
Det skulle være nok å være ku syns jeg.
Det faller dem aldri inn at det kanskje er kua som er reinkarnert i oss! Det ville ikke passe dem å gi kua slik status. Det er desuten degradering å bli ku, det er finere å bli okse.
Nei, vi mennesker har våre innbilske tradisjoner overalt, til alle tider.
Fra engelskmennene som mente de var født til å herske, til den som dreper alle som ikke er enige, til moderne mobbing som stort sett går ut på å stjele et menneskes følelse av å være verdt noe, går samme trang til å være kongen på haugen, toppen av popularitetsbarometeret, den som er noe!

Genesis har stort sett blitt tolket på den måten, som et gudegitt mandat til mennesket for å utøve dominans over nature, men jeg vet det er andre som er uenig i det, at det heller bør tolkes som et slags forvalteransvar. Uansett reagerer jeg på at mennesket fremheves som noe spesielt og mer fullkomment enn andre dyr.

Jeg vet ikke hvordan kristendommen var i sitt tidligste stadie, og det strides det om (Noen mener den hovedsaklig var vegetarisk og at Jesus var veggis og), men mesteparten av historien med kirkens dominans har vært forferdelig. Mens inkvisisjonen foregikk ble vegetarianisme alene utpekt som kjetteri, fordi det var så utbredt blandt ikkekristne og kirkekritiske kristne.

Jeg respekterer forsøkene på å fremheve kristendommens barmhjertighetsideal, ikkevoldsprinsippet og respekt for naturen, men rent historisk har de ikke vært fremtredende. Og jeg syns ikke de fleste kristne i dag heller er noe flink til slikt. Noen går veldig langt, kanskje for langt, i å gi kristendommen skylden. Historiker Lynn White mener den er hovedårsaken til vår tids økokrise: http://www.uvm.edu/~gflomenh/ENV-NGO-PA395/articles/Lynn-White.pdf

Men det har heldigvis alltid vært unntak.

Bibelen er en samling tekster som sier mye forskjellig, ofte motstridende. I GT står det et sted at den som dreper en okse er like ond som den som dreper en mann.

The Dominion of Love er en bok av Norm Phelps, om hva Bibelen sier om dyreetikk/dyrerettigheter. Jeg hadde likt å lest den, for Phelps skriver bra og er klok, ut i fra hva jeg har lest av han tidligere. Her er et intervju med han om boken:

http://www.abolitionist-online.com/_06phelps.html

Teologen Andrew Linzey har også skrevet mye bra om dyrerettigheter fra et kristent perspektiv.