29.07.2010
Jeg har skrevet med blyant de siste dagene. En ordentlig blyant jeg kan spisse med den blyantspisseren min som produsentene muligens mente ikke ser ut som en blyantspisser, for det står nemlig “Pencil Sharpener” på den. Nå kan man kanskje innvende og si at jeg ikke skriver med en virkelig ordentlig blyant, for jeg skriver nemlig med BIC Ecolutions-blyanten som alle på ungdomsskolen la for hat. Den er ikke laget av tre, men “resirkulerte materialer”, og det knaser ikke når man setter tennene i den. (Ikke at jeg skal spise blyanten, og kanskje er det fryktelig uhygienisk, men munnen er vel det beste stedet å oppbevare blyanten når man trenger hendene til noe annet en liten stund.) Nå er det ikke det at den ikke knaser som gjorde at alle la den for hat, men det at den egentlig ikke skriver så godt. Kombinert med miljøvennlig papir av den grålige, blanke typen blir det umulig å se hva man har skrevet. Men så er det kanskje ingen andre enn ungdomsskoler som kjøper disse grufulle, übermiljøvennlige blokkene – jeg gjør i hvert fall ikke det.
Jeg skriver altså med blyant, og jeg spisser blyantene mine med blyantspisseren min mens jeg lurer på hvor kort blyantstump jeg til slutt vil klare å skrive med. Det tilhører også blyantminnene fra grunnskolen: den evige konkurransen om hvem som ville klare å skrive med kortest stump. Det hendte jeg vant, for jeg har små hender.
Nå kan jeg ikke skrive om blyanter uten å nevne viskelær, synes jeg. Jeg samlet altså på viskelær i de første årene etter skolestart, som så mange jenter gjorde, men det var selvfølgelig bare de minst pene av de fine jeg faktisk brukte til å viske med. De firkantede hvite, grønne eller blå viskelærene var slike man kun brukte til nød, eller i mattetimene. For alle måtte alltid viske mye i mattetimene, og man ønsket tross alt ikke å bruke opp selv de minst pene av de fine viskelærene på slikt. Sløste man, kunne man risikere å måtte bruke lukteviskelærene.
Jeg har nok tapt meg siden annen klasse - ikke har jeg fine viskelær, ikke har jeg en blyantstump å vise frem til alle som vil se, og ikke skriver jeg så pent som jeg gjorde den gang. Ja, nå har jeg altså sagt det: Om jeg ikke anstrenger meg, skriver jeg i dag styggere enn jeg gjorde som barn. Kanskje jeg skal begynne å skrive løkkeskrift igjen? Med blyant, selvfølgelig.
(Bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6)
Småplukk, Språk og skrivning | 
3 kommentarer »
14.07.2010
I går leste jeg The Road av Cormac McCarthy. Leseopplevelsen var noe variert, og jeg kan ikke si at jeg sitter like rystet tilbake som en del andre bokbloggere, men jeg likte boken godt og den gav meg noe jeg verdsatte høyt: en bekreftelse på at gode forfattere er språkkunstnere mer enn noe annet. Alle kan dikte opp gode historier, men ikke alle kan skrive så vakkert at selve historien blir overflødig. Handlingen er til for teksten.
Her kommer glimtet, fra side 56:
No lists of things to be done. The day providential to itself. The hour. There is no later. This is later. All things of grace and beauty such that one holds them to one’s heart have a common provenance in pain. Their birth in grief and ashes. So, he whispered to the sleeping boy. I have you.
Bøker og lesning, Språk og skrivning | 3 kommentarer »
21.04.2010
I går fikk jeg Språkrådets blad Språknytt i posten. Det kommer ut fire ganger i året, og er gratis. Jeg anbefaler det til alle språkinteresserte!
Her ligger bestillingsskjemaet.
Språk og skrivning | 2 kommentarer »
16.02.2010
Jeg liker å holde på med prosjekter som kan berike meg, og i fjor sommer satte jeg meg et mål om å forbedre språket mitt, men det viste seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg begynte å slå opp ord jeg var usikker på, men ble frustrert over hvor stor valgfrihet det er i bokmål, særlig når det gjelder substantivsendelser. Jeg vokste opp på østkanten i Oslo, og fikk naturlig nok en hang til a-endelser både i substantiver og verb, men begynte så smått å oppleve denne a-hangen som en smule vulgær. Vulgær som i ‘folkelig’ er den uansett, men som den snobben jeg er, synes jeg ikke alltid at det folkelige er uforbeholdent positivt. Derfor har jeg besluttet å gå over til riksmål. Forskjellene er gjerne små, men de er der, og jeg føler det betryggende å nå ha litt strammere regler å forholde meg til i språkforbedringsprosjektet mitt.
Riksmålsressurser:
Riksmålsforbundet
Riksmålsordlisten på nett
Finn-Erik Vinjes blogg
Per Egil Hegges spalte i Aftenposten
Språk og skrivning | 7 kommentarer »
21.01.2010
Geir Isaxen viste frem sin skriveplass tidligere i dag, og oppfordret andre til å gjøre det samme; her sitter jeg:
Er ikke utsikten inspirerende?
Språk og skrivning | 8 kommentarer »
