03.09.2010
De siste dagene har vært rare; de har vært lange nok til at jeg mange ganger i løpet av dagen har kunnet stoppe opp, se på tiden fremfor meg og lure på hva jeg skal fylle den med. Og jeg har hatt mange alternativer: pensum, oppvask, aviser, klesvask, skrivning, blogger, rottekos, middagsforberedelser eller Star Trek-filmer. Blant annet.
Tidligere i uken bestemte jeg meg nemlig for at jeg har god tid, og hver gang jeg har stresset, har jeg minnet meg om at hastverket og den enorme arbeidsmengden er innbildt. Nå har jeg riktignok en del å gjøre, både av plikt og kos, men ikke så mye som hjertebankene og den ekle murrefølelsen i armer og ben skulle tilsi. Helt siden jeg var liten, har jeg hatt lett for å stresse, lett for å tenke at jeg ikke kommer til å rekke alt jeg skal. (Eller lykkes med det jeg rekker.) Da jeg har tenkt slik, har det blitt slik. Men denne uken har det vært annerledes; jeg har fått unna flere plikter enn jeg pleier på en dag, og dét med mer daglig kos. Man kan kanskje si at jeg har gjort rom for rommet, eller noe.
Gledelig høst, alle sammen!
Småplukk | 
2 kommentarer »
29.07.2010
Jeg har skrevet med blyant de siste dagene. En ordentlig blyant jeg kan spisse med den blyantspisseren min som produsentene muligens mente ikke ser ut som en blyantspisser, for det står nemlig “Pencil Sharpener” på den. Nå kan man kanskje innvende og si at jeg ikke skriver med en virkelig ordentlig blyant, for jeg skriver nemlig med BIC Ecolutions-blyanten som alle på ungdomsskolen la for hat. Den er ikke laget av tre, men “resirkulerte materialer”, og det knaser ikke når man setter tennene i den. (Ikke at jeg skal spise blyanten, og kanskje er det fryktelig uhygienisk, men munnen er vel det beste stedet å oppbevare blyanten når man trenger hendene til noe annet en liten stund.) Nå er det ikke det at den ikke knaser som gjorde at alle la den for hat, men det at den egentlig ikke skriver så godt. Kombinert med miljøvennlig papir av den grålige, blanke typen blir det umulig å se hva man har skrevet. Men så er det kanskje ingen andre enn ungdomsskoler som kjøper disse grufulle, übermiljøvennlige blokkene – jeg gjør i hvert fall ikke det.
Jeg skriver altså med blyant, og jeg spisser blyantene mine med blyantspisseren min mens jeg lurer på hvor kort blyantstump jeg til slutt vil klare å skrive med. Det tilhører også blyantminnene fra grunnskolen: den evige konkurransen om hvem som ville klare å skrive med kortest stump. Det hendte jeg vant, for jeg har små hender.
Nå kan jeg ikke skrive om blyanter uten å nevne viskelær, synes jeg. Jeg samlet altså på viskelær i de første årene etter skolestart, som så mange jenter gjorde, men det var selvfølgelig bare de minst pene av de fine jeg faktisk brukte til å viske med. De firkantede hvite, grønne eller blå viskelærene var slike man kun brukte til nød, eller i mattetimene. For alle måtte alltid viske mye i mattetimene, og man ønsket tross alt ikke å bruke opp selv de minst pene av de fine viskelærene på slikt. Sløste man, kunne man risikere å måtte bruke lukteviskelærene.
Jeg har nok tapt meg siden annen klasse - ikke har jeg fine viskelær, ikke har jeg en blyantstump å vise frem til alle som vil se, og ikke skriver jeg så pent som jeg gjorde den gang. Ja, nå har jeg altså sagt det: Om jeg ikke anstrenger meg, skriver jeg i dag styggere enn jeg gjorde som barn. Kanskje jeg skal begynne å skrive løkkeskrift igjen? Med blyant, selvfølgelig.
(Bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6)
Småplukk, Språk og skrivning | 3 kommentarer »
28.06.2010
Ønsketenkning
For første gang i år er sommeren nådd kroppen min. Til tross for relativt gode søvnrutiner de siste par ukene, holdt varmen meg våken lenge i natt. Det er noe ganske påtrengende med sommer: Mens man kan stenge kulde ute med isolerte vegger og varme klær, er hete vanskeligere å holde på avstand – den smyger seg inn i hus og kropp. Med sommeren kommer også flere lyder av høylytt fest og nattlige bruduljer (vi bor tross alt i “Blodbyen”), da varmen tillater folk å være utendørs lenger enn vanlig. Ikke minst har denne varmen en tendens til å blottlegge enkeltmenneskers latskap hva personlig hygiene angår – så alskens lukter får nå medborgernes nesebor. For ikke å snakke om sommervarmens utviskning av alt som heter bluferdighet, for jeg har sannelig ikke unngått å registrere at shorts i trusestørrelse er kommet på mote i år.
Sommeren er fin med dens blomster og billige nektariner, men jeg ér og blir et vintermenneske (og en gammel dame).
(Bilde: David Nagy)
Småplukk | 4 kommentarer »
16.05.2010
Nora, fra bloggen Kasiopeiias bøker, har gitt meg en utfordring: Jeg skal skrive syv spennende ting om meg selv. Det er også meningen at jeg skal sende utfordringen videre, men dét var vanskelig nok forrige gang, så da lar jeg det være.
1. Jeg drikker gjerne Schweppes Indian Tonic Water som tørstedrikk, men har aldri smakt gin and tonic.
2. Jeg får vondt i ryggraden når jeg hører noen banne. Det går enklere å lese stygge ord enn å høre dem, men jeg har en lav terskel for å bruke bøker med høy banningstetthet som brensel.
3. Jeg liker å finne opp nye kakeanledninger.
4. Jeg føler meg ofte overveldet over alle bøkene jeg ønsker å lese, men ennå ikke har rukket å ta for meg.
5. Jeg har lagt merke til at jeg nesten alltid er enig med Thomas Hylland Eriksen når han deltar i offentlig debatt.
6. Av og til leker jeg med ideen om å sortere bøkene mine etter omslagsfarge.
7. Jeg liker ikke hvite vegger.
Småplukk | 10 kommentarer »
26.04.2010
I begynnelsen av forrige uke kjøpte jeg to sett med gammelnye tallerkener på Fretex, flate og dype. De vi har brukt hittil er fra et litt uinspirerende, koksgrått IKEA-servise, og jeg ønsket en forandring. Jeg falt for disse to på bildet, men da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg ikke kunne ha noe så fint i et rotete og småskittent hjem, og med dét begynte årets vårrengjøring. Jeg har tatt litt hver kveld, og etter kveldens planlagte vask i yttergangen (jeg har utsatt den oppgaven hele uken) har vi et pent og pyntelig hjem. (Sånn sett bort fra at det er smekkfullt og altfor lite for oss.) I ekte husmorstil må vi nesten feire med en hjemmelaget kake.
I forbindelse med brukthandelen oppdaget jeg også den lille butikken Lei kolleksjon i Skostredet. De selger dameklær, sko, bøker og nips. De har mange fine ting, og prisene er lave.
Småplukk | 10 kommentarer »
