Jeg leste for en stund siden den lille boken Jesus and the Earth av James Jones, som handler om forfatterens søken etter en jordetikk i evangeliene. Jeg vegrer meg for å være kritisk til bøker med et godt budskap, men den var til tider litt rotete og usammenhengende, så her følger ingen direkte anbefaling. (På norsk har vi dessuten boken Himmeljorden av Halvor Nordhaug, som fremmer lignende teologiske perspektiver på like få sider og med et enkelt språk. Og ikke bare det, men boken kan leses gratis på nett.) Likevel var det ett poeng jeg festet meg ved i de mer praktiske refleksjonene til forfatteren, og det var menneskers arbeidskraft som fornybar ressurs:
Vi har bygget stadig flere maskiner som skal spare oss for arbeid, og disse blir en miljøbelastning der de drives av ikke-fornybar energi og bygges av ikke-fornybare materialer. Vår egen arbeidskraft er imidlertid miljøvennlig fordi vi “drives av” kalorier fra maten vi spiser, altså fornybar energi.
Jeg har en tendens til å unngå å bruke elektriske kjøkkenapparater av nostalgiske hensyn, men Jones påpeker at man slett ikke trenger å være noen luditt for å forstå at vi som samfunn kan redusere vår belastning på kloden ved å ta tilbake noen av de arbeidsoppgavene vi i dag overlater til ymse maskiner -- der det er hensiktsmessig, selvfølgelig.
Nå er ikke dette noe nytt, og de fleste er klar over at man sparer miljøet ved å gå eller sykle fremfor å bruke motoriserte transportmidler, men Jones oppfordrer altså til å tenke litt videre enn bare transport. I et slikt perspektiv er det derved en miljøinnsats å elte brøddeig og piske krem for hånd. Dessuten bygger slike aktiviteter muskler -- alle vinner!
Dette er for øvrig i tråd med første punkt i Arne Næss’ liste med tips til hvordan man kan leve et rikt liv med enkle midler, gjengitt på bloggen Homo Ludens.
