Erkjennelser

27.03.2012
av Heidi Terese
11 kommentarer

Rosendrømmer

Av alle småkakene mormoren min baker til jul, er det rosendrømmene man forsyner seg av først, og jeg liker dem så godt at jeg synes de kan bakes hele året. Bestemor skålder mandlene først (en ingrediens som for øvrig får kakene til å minne litt om makroner), og de blir nok penest da, men jeg tar meg aldri tid til det. Gode er de uansett.

Ingredienser

50 g mykt smør
1,5 dl sukker
1 egg*
50 g malte mandler
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
bringebærsyltetøy

* Egget kan erstattes med 1 ss malte linfrø pisket tykt med 3 ss vann.

Fremgangsmåte

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egget (eller linfrøblandingen) og rør jevnt. Tilsett de malte mandlene. Rør sammen mel og bakepulver og ha det i smørblandingen. Bland alt raskt sammen til en deig.

Lag kuler av 1-2 teskjeer med deig. Her pleier jeg å bruke en måleskje, for da blir alle kakene like store – jeg pleier å få 40 stykker. Fordel kulene over to bakepapirkledte stekebrett og lag en grop med fingeren i hver kule. Hver grop fylles så med litt bringebærsyltetøy.

Stek kakene midt i ovnen ved 200 grader i 7-10 minutter. La dem kjølne på rist og ha dem så over i en lufttett boks.

23.03.2012
av Heidi Terese
13 kommentarer

Om vår og kaoskontroll

Selv om stillingen min ved skolen øker sakte men sikkert, er jeg heldig som får beholde fredagen fri et godt stykke til. Særlig er det godt når jeg våkner tidlig til et morgenlys som endelig er sterkt nok til å lyse inn til oss i kjellerleiligheten og lage pene mønstre på gulvene våre. Som i dag. Da er det endelig vår i Bergen også.

Våren er en overgangstid, og i år blir det ekstra tydelig for oss her i kjellerleiligheten, som nå planlegger og gjør oss klar til å flytte mot slutten av mai. Den berømmelige flytteeskejakten er begynt, og på Finn.no er husjakten erstattet av jakt på møbler. Dessuten får vi en hage å styre med, og der mangler jeg både kunnskap og erfaring. Vanligvis møter jeg slike utfordringer ved å kjøpe en bok om emnet, men da fasteforsettet mitt i år nettopp er å avstå fra å kjøpe bøker, får det vente.

Jeg har kanskje ikke nevnt det, fasteforsettet mitt? Tradisjonell kristen faste innebærer gjerne å avstå fra å spise kjøtt eller visse måltider. Mange mener også at dette er den eneste virkelige fasten, men jeg ser det ikke slik. Formålet med den store fasten er å forberede seg til påsken og rydde ekstra plass til Gud, og da er det formålstjenlig nettopp å velge bort det som tar unødvendig mye plass. Det vil naturlig nok variere fra person til person, og for meg er det kjøp av bøker. Og da ikke bare selve kjøpet, men den daglige speidingen etter nye og interessante bøker, flikking på ønskelisten min på Amazon.co.uk, og så videre. Hva meg angår, finnes det ingen problemstilling som ikke kan møtes ved å kjøpe en bok; ingen eksistensiell angst som ikke (dog svært så midlertidig!) kan lindres med en bok. Fasteforsettet mitt i år innebærer derfor at jeg må klare meg uten min vanlige metode for kaoskontroll, og slik lære meg å stole å Gud. Ett steg nærmere.

(Bilde: CC Monika Hoinkis)

16.03.2012
av Heidi Terese
12 kommentarer

Noe ordentlig eget

Livsledsageren og jeg vant en budrunde og kjøpte hus denne uken. Boligjakten startet med søk etter en sentrumsnær leilighet litt større enn den vi har i dag, men vi endte opp med en enebolig i Arna. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å savne muligheten til å nå det aller meste til fots, og dessuten klør det litt i miljøsamvittigheten når vi flytter til et sted hvor vi ganske sikkert kommer til å trenge en bil – i hvert fall med tiden -, men jeg gleder meg likevel til å bo på et rolig sted, uten den støyen som følger med en sentralt plassert leilighet. Jeg gleder meg også til en hage med ripsbusker og plommetre, et eget kontor skråstrek bibliotek og en ordentlig fryseboks. Men aller mest gleder meg til å ha noe eget, ordentlig eget, med samboeren min.

06.03.2012
av Heidi Terese
5 kommentarer

‘Do not go gentle into that good night’

I formiddag døde vår lille rotte Mateo, nesten to måneder etter broren Levi. De ble begge gamle menn, og mens de døde av de samme alderdomsrelaterte plagene, håndterte de døden ganske så forskjellig. Man kan selvfølgelig aldri vite hva de tenkte eller følte, men da Levi trakk seg rolig tilbake til en mørk og lun sovehule og døde i den, kan det virke som om Mateo hadde en liten Dylan Thomas i seg:

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

29.02.2012
av Heidi Terese
11 kommentarer

Gleden ved å kunne vente

Jeg sitter og venter og gleder meg over at jeg kan vente. Den siste måneden har jeg gått rundt med et tungt bryst og følelsen av at jeg henger etter med det aller meste, men nå har det endelig begynt å løsne. Så jeg sitter altså ved skrivebordet mitt og venter på at samboeren min skal komme hjem fra jobb. Jeg har ting jeg kunne gjort, men ingenting som må gjøres, og om jeg vil, kan jeg sitte stille hele kvelden uten å gjøre noe annet enn å være stille. Spesielt godt er det å være stille når jeg kan lytte til trekkfuglene som er begynt å vende tilbake fra sydenferien. Men antagelig kommer jeg ikke til bare å sitte stille, for jeg har veldig lyst på müslibarer til kvelds, og dessuten har jeg begynt å sy på en ny posepølse til kjøkkenet. Det viktigste er å vite at om jeg vil, eller om jeg trenger det, kan jeg velge å være stille. I dag er jeg derfor takknemlig for at jeg bare kan sitte og vente.

(Bilde: CC  Derek Bridges)